Hopp til hovedinnholdet

EU - Europeisk union

Europarådet i Strasbourg (colourbox.com)

Den europeiske union - EU - er et unikt samarbeid som oppsto etter den andre verdenskrig med ett hovedmål: å hindre at europeiske stater igjen skulle gå til krig mot hverandre.

Offentlig og kvalitetssikret
Europarådet i Strasbourg (colourbox.com)

Tanken om et forent Europa var en drøm for filosofer og idealister i mange år. Den franske forfatteren Victor Hugo (1802–1885) forestilte seg for eksempel et «Europas forente stater», som bygde på fred og humanistiske idealer.

Etter andre verdenskrig (1939–1945) var Europa trøtt og utarmet av lidelser. Tyskland og Frankrike hadde alene gjennomlevd tre store kriger i løpet av 150 år. Byer var brent, fabrikker sprengt, infrastruktur knust og millioner av mennesker hadde mistet livet. Kontinentet hadde opplevd tallrike kriger og kriser før, men aldri i en slik skala. Et enormt gjenreisningsarbeid sto for døra. Hvordan kunne Europa unngå at landene gikk til krig mot hverandre igjen? Svaret, mente noen, lå i et mer organisert samarbeid mellom statene, et forpliktende samarbeid som skapte solidaritet.

EU består av demokratiske land som frivillig samarbeider om å gjøre Europa bedre å bo i. Samarbeidet har blitt stadig mer omfattende, og stadig flere land har ønsket å bli med.

EU skiller seg fra annet internasjonalt samarbeid blant annet ved måten felles beslutninger tas på, ved at man har bygget opp felles institusjoner, eget felles rettsystem som skal løse konflikter og sikre at felles beslutninger etterleves – og ved å være et system i stadig utvikling både i form og innhold.

 

Fra krig til samarbeid

Under krigen var det mange som funderte på hvordan Europa skulle finne en trygg måte å samarbeide på som skulle sikre freden for all tid. Europeiske statsledere lot seg inspirere av tankene om samarbeid og ville omsette dem i praksis. 9. mai 1950 kom Frankrikes utenriksminister Robert Schuman med et forslag som skulle sette en stopper for flere kriger mellom stormaktene i Europa. Han foreslo at de tidligere fiendene skulle forenes i samarbeid. Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer sluttet helhjertet opp om forslaget. Også Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg ville være med på å samle Europa. Motivasjonen deres var å prøve å løse politiske problemer i fellesskap, skape varig fred og bedre befolkningens levekår.

 

Hvordan blir man enige i EU?

EU forsøker å forene Europas felles interesser og medlemslandenes egne særinteresser. Dette er ikke alltid like enkelt. Man kan for eksempel være enige i at det er i alles interesse med rent badevann, men det kan være vanskeligere å bli enige i hvor rent badevannet bør være og hvordan man skal gjennomføre det. Når EU skal bestemme seg for noe slikt, må Europakommisjonen først legge frem et forslag. Europakommisjonens forslag skal alltid være basert på hva som tjener EU-landene som helhet. Både vitenskapsfolk, eksperter, miljøorganisasjoner og andre legger premissene for hva Kommisjonen skriver i sitt forslag.

 

Motor og vakthund

Europakommisjonen har 25 medlemmer hvor en er president. Kommisjonen passer på at land lever opp til sine forpliktelser og kommer med forslag til politiske tiltak og lovgivning som skal være i fellesskapets interesse. Til å utføre oppgavene har Europakommisjonen nesten 20 000 ansatte.

 

Hva gjør EU?

EU jobber med mange politiske områder. Miljø, samferdsel, fiskeri, landbruk, kultur, energi, økonomi og næringsliv, indre marked, konkurranse, arbeidsliv, helse- og forbrukersaker, sosial og sysselsetting, forskning og utdanning, informasjonssamfunnet og mye mer.

 

Norges forhold til EU

Første gang det var snakk om norsk medlemskap av Det europeiske fellesskapet var i 1962. I 1972 hadde nordmenn sin første virkelige EF-kamp. Motstandere og tilhengere stod mot hverandre i en kraftig ideologisk kamp. Resultatet av folkeavstemningen ble at et flertall sa nei. De tre andre landene som hadde søkt om medlemskap samtidig som Norge - Storbritannia, Danmark og Irland -­ ble alle medlemmer.

I 1994 var Norge igjen klar for EF-kamp. Eller EU, som det nå het. Et flertall på Stortinget var for EU, det samme var regjeringen. Politikken var dominert av EU-kamp; Norge fikk klare ja- og nei-partier. Denne gang stemte 52,2% av Norges befolkning nei til norsk medlemskap i EU. Sverige, Finland og Østerrike fikk derimot flertall i sine folkeavstemninger om medlemskap og ble med i EU fra 1. januar 1995.

Les mer om Norges forhold til EU og Europa: www.europaportalen.no

 

Det europeiske økonomiske samarbeidsområde - EØS

Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er Norges viktigste tilknytning til EU. 1. januar 1994 ble Norge med i EØS og gikk dermed inn i EUs indre marked. Alle medlemslandene i EU samt Norge, Island og Liechtenstein er med der. For borgere i de tre landene Norge, Island og Liechtenstein, er det imidlertid denne avtalen med EU som har mest å si i dagliglivet. I praksis betyr Norges EØS-medlemskap det samme som medlemskap i EUs første søyle, Det europeiske økonomiske fellesskap, EF.

 

LES MER:

Om EU-landene


EUs oppbygning


Les om Norges forhold til EU (ndla.no)

 

Les om EUs oppbygning (ndla.no)


Les om Norges forhold til EU (ndla.no)

 

Kilde: Europakommisjonens delegasjon for Norge og Island

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Hva er EU i dag?
Hei! Du finner en god del informasjon om EU under ung.no/europa. Sjekk spesielt ut hovedartikkelen, "EU - Europeisk union", som går enkelt gjennom...
Trenger vi EU i verden i dag?
Hei Det er nok ikke noe fasitsvar på om vi trenger EU i verden i dag eller ikke. De som er for EU mener at vi trenger det, mens de som er mot er uen...
EU-land.
Hei Det er fremdeles 27 medlemsland i EU så langt vi kjenner til. I følge Europaveien.no og Wikipedia er følgende land aktuelle/søkende: Kroatia,...