Hopp til hovedinnholdet

Hva er savn? Og hva kan du gjøre hvis du savner noen?

Gutt er lei seg (colourbox.com)
SAVN: De aller fleste kjenner på følelsen av savn av og til, både i kropp og sjel.

Savn er en naturlig del av livet, og noe alle opplever innimellom. Savn er hjernens måte å fortelle oss at noen har vært viktige for oss. Så egentlig er savn en fin ting også, selv om det kan kjennes vondt der og da.

Offentlig og kvalitetssikret
Gutt er lei seg (colourbox.com)
SAVN: De aller fleste kjenner på følelsen av savn av og til, både i kropp og sjel.

Hvorfor opplever vi savn?

Vi er skapt slik at vi knytter oss til mennesker, dyr, steder og opplevelser. Mennesker vi møter i livet, blir ikke borte selv om vi ikke ser eller er sammen med dem hver dag. De lever videre i minnene våre, i hodet og i hjertet.

Hjernen vår er litt som en harddisk. Den lagrer alt som skjer, både viktige og uviktige ting. I løpet av et liv, er det mye hjernen vår ikke husker fordi den har merket det som uviktig informasjon. Den viktige informasjonen blir lagret som «favoritter», og er lett tilgjengelig for oss hvis vi trenger den. Disse favorittene tas fram når det er noe som trigger dem, gjerne sammen med sansene våre. Hjernen vår har ikke alltid oversikt over tid og sted. Når vi tar fram et minne som har blitt lagret for lenge siden, kan det derfor føles like virkelig og levende som da det skjedde.

 

 

Hvordan føles savn?

Savn kan være følelser, tanker og fysiske reaksjoner. Informasjonen som hjernen har lagret, altså minnene våre, er knyttet til de fem sansene syn, lukt, hørsel, smak og berøring. Jo flere sanser vi knytter til et minne, jo sterkere opplever vi minnet.

Savn kan komme snikende, det kan bygge seg opp sakte eller plutselig komme over oss. Savn kan være vondt, altoppslukende og lammende. Det kan få oss til å fryse til is, eller føle at vi koker over. Savnet kommer sjelden alene. Det kan ofte ha med seg både sorg, bitterhet, angst, uro og tankekjør. Men savn kan også ha med seg fine ting, som følelser og tanker som kjærlighet, omtanke, glede og takknemlighet.

Vi kan føle savn i både kropp og sinn. Eksempler på fysiske symptomer kan være hjertebank, økt puls, pusting, svetting, varmebølger eller frysninger som går igjennom kroppen. Hvis du savner noen veldig mye, kan det også gi ubehagelige symptomer som hodepine, kvalme, svimmelhet, utmattelse og rastløshet. Savn kan gå over til sorg, og savn over lengre tid kan føre til depresjon og at ting blir vanskelig i andre deler av livet også.

Vi håndterer savn og sorg på ulike måter, og det er ikke noen feil måte å savne på. Noen kan oppleve savn som et tomrom, som igjen kan gå over til at de «ikke føler noe i det hele tatt». Det er også vanlig å oppleve at vi ikke ønsker å tenke så mye på den vi savner, og heller fokusere på andre ting.

 

Hva kan du gjøre hvis du savner noen veldig mye?

Savn kan være både vondt og fint. Men hvis savnet tar overhånd, er det godt å vite at det er mye du kan gjøre for å få det bedre. Nedenfor har vi samlet noen konkrete råd for hva du kan gjøre. Hvilken metode tror du kan fungere for deg?

    Snakk med noen: Det er veldig slitsomt og vanskelig å bære på tanker og følelser alene, og det kan gå ut over flere deler av livet ditt. For veldig mange hjelper det derfor å snakke med noen om hvordan du har det. Dette kan være en voksen som du stoler på, en venn, eller foreldrene dine.

    Snakk med en fagperson: Noen ganger trenger vi hjelp fra en fagperson for å håndtere savn og sorg. Du kan ta kontakt med både helsesykepleier på skolen, en lærer, helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Ikke vær redd for å kontakte en fagperson, de er der for å hjelpe deg. En fagperson kan også sende deg videre, for eksempel til psykolog, hvis du trenger mer oppfølging.

    Snakk med den du savner: Noen ganger kan den beste løsningen være å ta kontakt med personen du savner, hvis det er mulig. Er det noe du ikke har fått sagt? Har du lyst til å si unnskyld, eller håper du på å få en unnskyldning? Er det noe du ønsker at skal endre seg, så det kanskje kan bli som før? Eller trenger du å få en avslutning? Å tørre å sette ord på hva du føler, er viktig. Det er ikke alltid så lett, men det viktigste er at du prøver. Gjør det enkelt: Hvis du er lei deg for at foreldrene dine ikke er sammen mer, så si akkurat det.

    Skriv et savnbrev: Hvis du syns det er vanskelig å snakke ansikt til ansikt med den du savner, eller hvis du ikke har mulighet til det, kan du skrive et savnbrev. Hvilke tanker er det du går rundt med? Få tankene dine ut av hodet og ned på papiret. Skriv ned alt du føler for. Når du er ferdig, lar du brevet ligge. Når du er klar for det, kan du ta fram brevet igjen. Føler du fortsatt det samme? Eller er det noe som har endret seg? Du trenger ikke å sende brevet, ofte er det veldig god hjelp å bare skrive det.

    Skriv et takknemlighetsbrev: Noen ganger har vi behov for å vise takknemmelighet for det som har vært, selv om vi ikke nødvendigvis ønsker at det skal være sånn lenger. Da kan et takknemlighetsbrev være en fin løsning. Skriv også her ned alt du tenker på. Fokuser på det positive i det du har opplevd, og det du har lært. Kanskje vet du at det er best at dere ikke er venner eller kjærester lenger, men at du likevel er glad for den tiden dere fikk sammen. I andre tilfeller kan det viktigst å få håndtert vonde tanker og få en avslutning.

    Skriv et opplevelsesbrev: Skriv ned hvordan du har opplevd det som har skjedd, hvordan det har påvirket deg, og hvordan du har det nå. Skriv ned alt du tenker på. La så brevet ligge. Hvis de vonde tingene ikke blir borte, kan du skrive et nytt brev. Du kan også prøve å fokusere på hvordan du skulle ønske at ting var. Når du skriver, skaper du en distanse til det du går gjennom, og det kan bli lettere å håndtere.

    Sett av savntid: Noen ganger tar savnet for mye tid og krefter, og du tenker kanskje på det hele tiden. Da kan det være lurt å avtale «savntid» med deg selv. Dette kan være alt fra fem minutter til en halvtime som du setter av tid til å tenke på den du savner, høre på den spesielle sangen, eller snakke med noen om det. I den tiden du har satt av, har du lov til å føle og tenke alt du vil. Når du tenker på savnet i løpet av dagen, vet du at du har satt av tid til å tenke på det senere, og at du i stedet kan være her og nå, og konsentrere deg om leksene eller ha det gøy med vennene dine ute.

    Aksepter savnet: Når du erkjenner at du savner noen, og at det er naturlig, er det lettere å godta det og leve med det. Noen ganger er det best at ting ble som de ble. Du ønsker ikke egentlig noen endring, du bare savner, og det er helt ok. Iblant er det fint å føle at vi savner noen, og at vi har mange gode minner. Andre ganger er det vondt, men vi vet at vi ikke hadde kommet dit vi er i dag hvis det ikke hadde skjedd.

Skrevet av:
Rådgiver innen adferdsterapi, i samarbeid med redaksjonen, ung.no
Sist oppdatert:
10.09.2019
Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Jeg savner broren min som har flyttet på hybel, hva kan jeg gjøre?
Hei jente 15 år Jeg forstår at broren din er viktig for deg:) Det at han flyttet, må ha vært en stor overgang.  Savn er en konsekvens av å væ...
Jeg er innadvent, hvordan få nye venner?
Hei gutt 16 år! Gi det litt tid, og husk at det er mange som har det som deg. Det er mange som ønsker å få flere venner, eller å være mindre sj...
Jeg trenger hjelp til å fokusere på meg og ikke på hva han gjør
Hei jente 20 år! For det første synes jeg at du skal rose deg selv (og senere han) når dere snakker sammen, om at dere har håndtert dette på en ...
Jeg har flyttet tilbake til pappa og jeg syns ikke det går så bra.....
Hei gutt 16 år Jeg forstår at du strever med å få til en god relasjon til faren din etter at du flyttet tilbake til han. Det er nok mange som kan...