Hopp til hovedinnholdet

Fakta om klimaet

Rødlig himmel, med fabrikker og røyk i forgrunnen (Foto: colourbox.com)
KLIMA: Klimaendringer er en av de mest kritiske, globale utfordringer i vår tid.

Kommer global oppvarming til å ta knekken på planeten vår?

Offentlig og kvalitetssikret
Rødlig himmel, med fabrikker og røyk i forgrunnen (Foto: colourbox.com)
KLIMA: Klimaendringer er en av de mest kritiske, globale utfordringer i vår tid.

For kun seksti år siden levde det bare litt mer enn to milliarder mennesker på jorda. Siden den gang har vi tredoblet oss, og blitt mer enn seks milliarder. Flere mennesker og utviklingen av industrien har ført til økt forurensning, som igjen er med på å varme opp planeten vår slik at vi får mildere klima. I tillegg smelter isen på Nordpolen, Sydpolen og Grønland.

Klimaendringer er en av de mest kritiske, globale utfordringer i vår tid. Klimaendringer kan påvirke jordbruk, og igjen sette matsikkerhet i fare. Havnivået øker også og ødelegger dermed kystlinjen, samtidig som intensiteten i naturkatastrofer øker, dyrearter utryddes og sykdommer som for eksempel malaria spres raskere.

 

Fint med varmere klima for oss?

For den som ikke liker vinter, skiturer og neglsprett kan det kanskje virke som det ikke er så ille. Tenk å ligge på stranda i Norge og bli brun og fin, kanskje ta seg en dukkert - mens kalenderen viser januar eller februar! Men det kan bli mye verre enn som så. Jorda kan komme inn i en ond oppvarmingssirkel - der vann blir til vanndamp. Vanndamp er enda en drivhusgass som presser temperaturen høyere - og det kan ende med at jorden får samme temperatur som naboplaneten vår, Venus, med en overflatetemperatur på 4-500 grader!

Badestrand i høyfjellet

Et annet problem får vi når isområdene på jorden smelter. For det første vil havnivåene stige voldsomt, og den badestranda du først var glad for å kunne ligge på i januar, kan etterhvert befinne seg mye høyere oppe og lengre inn i landet. Også kystbyene kan bli undervannsattraksjoner du kan snorkle og dykke ned til. Mer alvorlig er det at oppvarmingen i stedet for å skape et evig sommerparadis, faktisk kan gjøre jorden til et mye kaldere sted. Havstrømmene som gir varmt vær i Europa kan komme til å stoppe opp hvis isen på Grønland smelter, og smeltet ferskvann fra Grønland blander seg med det varme, salte vannet som som kommer fra sydlige strøk. Noe som faktisk kan tvinge frem en ny istid!

 

Ikke bare problemer for menneskene

Problemene vi har skissert så langt har handlet om oss mennesker, men allerede har oppvarmingen gitt konsekvenser for dyr og natur. Isbjørnene trues av utryddelse fordi isflakene de lever på og jakter fra, forsvinner, og de drukner på lange svømmeturer eller sulter i hjel fordi de ikke finner mat. Mange andre dyrearter rundt om i verden står også i fare for å lide samme skjebne. Har vi egentlig rett til å bestemme over skjebnen til alle andre dyr på planeten? I så fall burde vi kanskje tenke mer på konsekvensene av hvordan vi styrer skuta.

Klimaendringer rammer urettferdig

De som er mest utsatt for effektene av klimaendringer lever i fattige land, som i minst grad har bidratt til utslipp av drivhusgasser. De mest utsatte landene er ofte de fattigste. De rike landene er ansvarlige for mesteparten av utslippene av drivhusgasser, og det er også de som er best utstyrt til å takle utfordringene de står ovenfor.

2/3 av økningen i CO2-utslipp har kommet fra Vest-Europa og USA, mens Afrika har stått for mindre enn tre prosent av de globale utslippene av CO2 siden 1900. Likevel står Afrika overfor de største risikoene for tørke og mangelfulle vannforsyninger. Ettersom sjø og hav øker på grunn av smeltet is, er også høyt befolkede steder nær elver i Sør-Asia og Egypt, sammen med små øynasjoner, som er mest utsatte for flom.

Noen av de store konsekvensene av klimaendringer er tørke, flom, korte og uforutsigbare regnperioder, økte temperaturer og økt havnivå. Millioner av verdens fattigste er allerede tvunget til å takle utfordringene med klimaendringer. Økt risiko for tørke, mer intense stormer og flommer fører til at det blir vanskeligere for fattige å bygge seg et bedre liv for seg selv og sine barn. Hvis man ikke tar tak i problemene nå, vil klimaendringer skru tilbake alle forsøk på å bekjempe fattigdom i utviklingsland.

 

Hva kan gjøres?

Den globale oppvarmingen kommer av alle drivhusgassene som fungerer som et varmeteppe på jordkloden. Solstråler slippes inn gjennom atmosfæren, men ikke ut igjen, og det fungerer som et lokk som får temperaturen til å stige. Forurensningen kommer ikke bare fra biler og gasskraftverk, men også fra tarmgass fra dyr og mennesker. Disse gassene gjør varmeteppet enda tykkere, og det eneste som hjelper er å minske utslippene av drivhusgasser. Å få kyrne til å prompe mindre kan nok bli en vanskelig oppgave, men det finnes mange andre ting som kan gjøres. Mer miljøvennlige biler og mer effektive transportsystemer, stømsparingstiltak og mer fokus på fornybare energikilder er noen av tingene som kan være med på å snu utviklingen.

Kyotoprotokollen

Kyotoprotokollen eller kyotoavtalen er et navn man hører mye om i forbindelse med klimadebatten, men hva er det egentlig?

Kyotoprotokollen er en internasjonal avtale som skal redusere utslipp av skadelige klimagasser. Kyotoprotokollen gikk ut i 2012 og forhandlingene om en ny klimaavtale er i gang. Land som undertegnet Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere utslipp av skadelige klimagasser i perioden 2008-2012. Det er de rike industrilandene som var forpliktet til å redusere sine utslipp. Samlet måtte disse landene kutte sine utslipp av klimagasser med fem prosent i perioden 2008-2012 i forhold til 1990 nivå. Flere utviklingsland skrev under avtalen, men de hadde ingen utslippsforpliktelser.

Klimakvoter - hva er det?

Systemet med kvoter og kvotehandel kan være vanskelig å sette seg inn i, men utgangspunktet er enkelt. En klimakvote er rett og slett en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2 i atmosfæren. Fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomheten og luftfarten er med i et kvotesystem, og må hvert år levere inn kvoter til staten som tilsvarer de utslippene de har hatt. Alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp.

Privatpersoner har ikke plikt til å kjøpe klimakvoter. Men alle kan være med på å redusere klimautslipp ved kvotekjøp. Når en privatperson kjøper en kvote, forsvinner den ut av kvotesystemet. Det betyr at det blir sluppet ut ett tonn mindre CO2 enn det ellers ville blitt, fordi det blir en kvote mindre tilgjengelig for industrien.

Skrevet av:
Redaksjonen, ung.no
Sist oppdatert:
13.09.2017
Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Argumenter MOT miljøvennlig energi.
Hei   Hm? Det var en veldig rar oppgave dere har fått. Jeg synes det er litt uheldig å fokusere på ulempene/problemene rundt miljøvennlig energ...
Han sier mye forskjellig, og holder på med alle - men jeg liker han for det..
Hei!Det hørets ut som om du har veldig mye på hjertet. Det virker helt ærlig som om gutten du (og mange andre) faller for er en skikkelig pikenes J...
Kan pappa nekte meg å streike for klimaet?
Hei Så fint at du her et engasjement for miljø og klima. Som 15 åring har du mulighet til å melde deg inn i ulike foreninger og partier. Du er o...
 Jeg er redd for at det blir for mye mennesker i verden. 
Hei jente 13 år. Takk for at du skriver til Ung.no!Det er mange som bekymrer seg for de samme temaene som deg, og som er redde for utviklingen i ver...
Tenker hele tiden på at det blir slutt på alt liv på jorda.
Hei Takk for at du deler dine tanker med oss. Det er mange som bekymrer seg for de samme temaene som deg, og som er redde for utviklingen i verden. ...
Foreldrene våre nekter oss å streike
Hei Så bra at du er opptatt av miljøet og en bærekraftig fremtid. Når du får dette svaret er kanskje streikinga over? Håper dere fant en løsni...