Hopp til hovedinnholdet

Jeg har angst for å sove borte og lurer på hva jeg skal gjøre?

Gutt 14 år
 

Spørsmål

Hei UNG.NO. eehh... for å oppsummere kjapt:jeg har i flere år hatt problemer med å sove borte med andre som er utenom nærmaste familie,,men siste årene har jeg fått helt angst for det...klarer ikke tanken å sove borte me venner eller alene(når familien min er borte) blir helt kvalm,blir svimmel , og føler meg rett å slett som et nervevrak! Tror kanskje jeg blir de snart.... var på leirskole for to år siden å var helt ifra meg å grudde meg konstant 1-2måneder før turen ,jeg skreik natten lang.men det gikk bra.men jeg klarer ikke å snu holdingen min!De var min første overnattelseturen i hele mitt liv,Å d blir så flaut for er egentlig en ganske tøff i tryne fyr helt til de kommer til sånne situasjoner:'( jeg skal på konfleir om en måned å gruer meg så bare de....vet ikke hvordan jeg skal klare å skjule de..ingen vet om disse angstproblemene mine,men jeg bruker å si at jeg ikke er helt iform.jeg er så gla i familami spess mamma♥og i såne situasj.så tenker jeg bare dystre tanker! Hjelp

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Det er faktisk veldig vanlig å ha hjemlengsel eller å være redd for å sove borte fra familien sin, selv om man er 14 år. De fleste kjenner savn til mennesker eller steder de er glad i når de er borte. For noen blir følelsene veldig sterke. Det er fint at du kjenner dine egne følelser godt og kan beskrive dem. Da blir det lettere å få hjelp.

Vi tror det er viktig at du snakker med noen om hvordan du har det, for du kan få hjelp. Du kan snakke med moren eller faren din. Fortell dem det du har skrevet til oss. De kan hjelpe deg med å finne hjelp der du bor, og å snakke med lederne for konfirmasjonsopplæringen sånn at de vet om problemet ditt. Hvis du ikke vil snakke med familien din, kan du ta det opp med helsesøster på skolen eller en lærer som du stoler på. De har taushetsplikt, så de må holde på hemmeligheten din.

Uansett hvem du sier det til, er det viktig at du forteller hvor alvorlig (og flaut) dette er for deg. Det er viktig at du blir tatt på alvor, og at de voksne skjønner hvor mye savnet og redselen plager deg.

Vi håper du får hjelp og at du får en fin konfirmasjonsleir.

Hilsen oss i Barneombudet. Les mer på barneombudet.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Panikkangst

Jente får angst på gata (colourbox.com)

Panikkanfall er noe alle kan oppleve å få. Det er ikke farlig, men veldig ubehagelig. Har du litt mer kunnskap om hva som skjer i kroppen ved panikkanfall, kan det være til hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Konfirmasjon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om konfirmasjon