Hopp til hovedinnholdet

Har utenlandske foreldre, men født i Norge. Er jeg norsk?

Jente 13 år
 

Spørsmål

hei! Jeg tenker på dette veldig mye, og liker ikke og bruke 2 timer til å tenke på dette så vil bare slippe det løs- Jeg er født i Norge. Oppvokst i Norge. Alstå jeg er ikke ADOPTERT, men tenkte det var riktig og legge det under det tema, uansett. Ja, jeg er født i Norge. Men jeg har utelandske foreldre. Jeg har sett mange komentarer på VG, der noen sier "Er man født i Norge er man norsk, ikke innvandrer" Så ser jeg andre svar som: "Jo, i 2 genrasjon" Og noen sier at man er norsk hvis man har norsk statsborgerskap, men vil ALDRI bli nordmann. Jeg føler meg veldig uttafor, Så er jeg BARE en norsk statsborger? Eller er jeg også en nordmann? Er som sagt født i Norge og har alltid trodd at jeg har vært en nordmann, bare at jeg har forskjellig hud.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar

Hei,

Du stiller et vanskelig, men for mange veldig viktig, spørsmål. Det finnes ingen faste regler for når man kan kalles «nordmann», eller hva som definerer en nordmann (eller –kvinne!) og det er nok derfor det er en del debatt i mediene om akkurat dette. Det er et tema mange mener mye om, men igjen, det finnes altså ingen faste regler for hvem som kan og hvem som ikke kan kalle seg «nordmann» - det vil si at det egentlig er «fritt fram» for hvem som helst å kalle seg «nordmann».

Det kan være greit å vite at det finnes flere ulike typer definisjoner av begrepet, og ulike begrunnelser og bruksområder for de ulike definisjonene. I tradisjonell etnografisksammenheng kan man si betydningen av begrepet «nordmann» handlet om kulturelle fellesskap, det vil si at kulturen til de folkegruppene som tradisjonelt bebodde de områdene som i dag er Norge definerte hvem som var «nordmenn».

Det kan også være nyttig å huske på at slike begreper var særlig viktige i perioden man bygget opp den norske nasjonen og identiteten. Nasjonsbygging er et begrep innen sammenlignende politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av en statsmakt til en nasjonalt integrert nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet. Hensikten den gangen var å sikre at alle innbyggere i et land følte tilhørighet og lojalitet til visse verdier og tankesett, slik at tanken om nasjonen Norge skulle ha et solid grunnlag i befolkningen og overleve i lang tid.

I dag er imidlertid kultur en like vanskelig målestokk, fordi dagens norske samfunn er flerkulturelle. Dessuten har vi gått bort fra å se på kultur som én ting. Mennesker har mer enn én kultur, på samme måte som at Norge defineres av flere ulike kulturer. «Den norske kulturen» har dessuten blitt påvirket og endret av mange ulike impulser fra hele verden på grunn av globaliseringen. For eksempel er matkulturen i Norge kraftig endret de siste hundre årene, og i dag spiser vi italiensk pizza og tyrkisk kebab uten å tenke noe særlig over at det opprinnelig ikke er «norsk» mat. Dette gjør det nærmest umulig å bruke den gamle, smale definisjonen av begrepet «nordmann».

Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med en definisjon som ligner en av de du refererer til. De regner alle som er født av foreldre som er født i utlandet som «utlendinger» i deres statistiske utregninger. Det som er viktig å huske på i den sammenhengen er at SSB ikke har ment å komme fram til en definisjon alle kan være enige om å bruke, men en definisjon som er nyttig i deres sammenheng – nemlig å lage statistikk som sier noe fornuftig om utviklingen i den norske befolkningen. Hensikten er nettopp å skille mellom opprinnelsen til de ulike nordmennene, og det er ikke et særlig godt utgangspunkt for en slik definisjon. I deres utregninger regnes for eksempel ikke alle medlemmene av kongefamilien som norske.

En mer dagligdags og mye mindre komplisert definisjon behandler «nordmenn» som de menneskene som til enhver tid bor innenfor landets grenser, eller, som du skriver, de som er født i landet. Eller også at man deler noen grunnleggende verdier som er viktige i det norske samfunnet, som for eksempel demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og så videre – ikke så ulikt det som var utgangspunktet for den tradisjonelle definisjonen. En slik definisjon er mye mer inkluderende og åpner for at alle som føler seg norske er i sin fulle rett til å kalle seg «nordmenn».

Håper dette svarte på spørsmålet ditt, og at du i framtida ikke er redd for å kalle deg «nordmann» (eller –kvinne!).

Hilsen Antirasistisk senter i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Lever du mellom to kulturer?

To jenter (colourbox.com)

Mange ungdommer opplever det som vanskelig å forholde seg til foreldrenes forventninger. De vil ikke skuffe dem de er glad i, men ønsker samtidig å ta egne valg i livet. Kjenner du deg igjen?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Adopsjon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om adopsjon