Hopp til hovedinnholdet

Jeg vil gjerne bli adoptert. NÅ! MED EN GANG. JEG PASSER IKKE HJEMME.

Jente 13 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg vil gjerne bli adoptert. NÅ! MED EN GANG. JEG PASSER IKKE HJEMME. ALLE HATER MEG. INGEN TAR HENSYN, DE SIER DE GIR MEG ALT JEG VIL HA OG DET ER IKKE NOK OG JEG VIL HA MER. DET ER IKKE SANT. I DAG GRÅT JEG HYSTERISK OG BROREN MIN OG SØSTRA MI TRUET MED NOEN SLAG HVIS JEG IKKE HOLDT KJEFT. NÅ SITTER JEG GJEMT I KJELLEREN OG SENDER DETTE. BORT VIL JEG. BORT HERFRA. TIL OG MD MAMMA IKKE SKJØNNER NOE, HUN JEG STOLTE ALLER MEST PÅ. DET ER SÅ FÅ MENNESKER Å STOLE PÅ HER I VERDEN. MENNESKER SOM IKKE KALLER DEG STYGGE TING SOM FOR EKSEMPEL ESEL, STYGG, BIKKJE-OVERSATT FRA EN ANNEN SPRÅK. JEG ER LEI ALT. JEG HAR TO SØSTRE OG TO BRØDRE. Det hele startet med at jeg mistet det aller minste rommet som var mitt. Der det ikke er plass til et skap en gang. Grunnen til at det rommet ble kalt mitt var fordi jeg tok over etter at faren min døde. Men så kom broren min på en ide om å lage kontor der. Og jeg gråt hysterisk for at jeg hadde alle tingene mine der og ville ikke gå derfra. Tilslutt sa jeg greit fordi de tilba meg et større rom, og jeg ble "forelsket" i den. Men det rommet var søsteren min sin, så etter at hun flyttet skulle den bli min. Problemet der var at etter at de dro, tok STORE-broren min rommet, satt klærne sine der, skrivebord og PC. Så måtte søsteren min (og familien hennes) komme tilbake fordi de hadde en alvorlig lekkasje i huset sitt. Etter noen måneder dro de tilbake. Men STORE-boren min tok over igjen! Så det hjalp ikke hvor mye jeg gråt, maste eller ba ingen hørte på meg, så vi kan vel si at jeg ga opp. Jeg sov hos mamma på et lite rom. Til nå. Jeg fant ut at det ikke var en kontor på loftet (på rommet mitt) og at jeg fornøyd kan forvandle den til en bod. Som sagt, så gjort. Kona til broren min hjalp og vi greide det på 2 timer. Supert! PLUTSELIG kom søsteren min på uventet besøk og sa til mamma at det rommet var for stort for meg. Vi skal snart få besøk av tanta mi snart, og hun skal sove med mamma, mens jeg fikk rommet der hvor mamma og jeg sov-aleine. MEN DET ER IKKE DEN JEG VIL HA. Jeg veit at det ikke hjalp å gråte. Jeg grein som bare faen. Derfor truet broren min om å banke meg og søsteren min og. Mamma bare bannet og sa at jeg ikke er snill og jeg ikke skal spise huet hennes. Han andre broren min som skulle lage kontor på rommet, trøstet meg. Han sa at etter at tanta mi har dratt, kan jeg få rommet tilbake og sånt trøst. MEN JEG KAN IKKE STOLE PÅ NOEN LENGER I FAMILIEN! INGEN BRYR SEG EN LITEN DRITT OM MEG!!! FAEN OGSÅ! JEG TRENGER HJELP FØR JEG SELV HAVNER I KOMA! JEG VIL BLI ADOPTERT! VEKK HERFRA!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

 

Så fint at du tar kontakt med oss og forteller hvordan du har det. Du skriver at du er lei ,  ingen bryr seg om deg, at du ikke kan stole på noen og at du vil bli adoptert bort fra familien din.

 

Jeg oppfatter at du er lei og at det er mye krangling og uro  hjemme hos deg. Ettersom jeg  leser, tenker jeg at mye av årsaken til at du har det vondt  skyldes behov og uenighet i forhold til at du ikke har eget rom i boligen , som er ditt.

 

Du skriver at du har flere søsken. Er det en av disse - eller er det en person utenom  familien som du stoler på og som du kan snakke med?  Har du noen du kan fortelle hvordan du har det?

 

Tenker det er viktig at du må få snakket med noen om disse tingene som plager deg? Det kan se ut som din mor har mange  hun skal ta hensyn til og ivareta. Har du fortalt henne hvordan du har det når du må flytte inn og ut av rom som du du tenker er ditt  - for at andre skal bo der?     

Skjønner  godt du har behov for å komme bort når du har det sånn, men det er sjelden en varig og god løsning. Det beste vil være å få snakket med noen om disse tingene og fortelle hvordan du har det?

 

Dersom du ikke allerede har snakket med noen om det, kan det være det være at når du tar det opp og forteller de rundt deg hvordan du har det, vil det  ordne seg til en god løsning for deg.

 

Ønsker du å snakke med noen andre voksne, kan du  ringe alarmtelefonen for barn og unge, tlf 116 111 som er en gratis telefon.    


 

Vennlig hilsen ung.no i samarbeid med alarmtelefonen 116111

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Problemer hjemme?

Jente - Fotoill: colourbox.com

Familie og hjem er ikke lykke og trygghet for alle. På denne siden kan du lese om problemer som kan oppstå hjemme, og hvordan du kan få hjelp dersom du har det tungt.

Les mer

Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge

Alarmtelefonen 116111

Noen opplever dessverre omsorgssvikt, overgrep og vold hjemme. Er du en av dem eller kjenner du noen som lever under slike forhold? Ring Alarmtelefonen på 116 111 - de vil hjelpe deg. Ring selv om du er i tvil!

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Adopsjon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om adopsjon