Hopp til hovedinnholdet

Familien min krangler stadig. Pappa er manisk depressiv. Jeg får høre mye vondt hjemme. At jeg ikke vil bli til noe, at jeg er dum, at jeg er et problem barn, feit etc. Jeg lever et dobbelt liv. Ute smiler jeg men innvendig dør jeg sakte men sikkert. Oftest gråter jeg meg i søvn eller ligger våken hele natten. 

Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei! Mitt navn er Oline. For ikke så lenge siden, kanskje 3-4 måneder slo jeg opp med min aller første kjærest. Først fortalte jeg meg selv at dette her ville gå så bra, jeg trodde at jeg var klar og kunne komme over han. Men hver kveld er det eneste jeg tenker på han, familien min som stadig krangler - (de forteller meg at jeg aldri vil bli noe, at jeg er for dum, at jeg er et problem barn/syndebukken, feit (veier rundt 47kg og er 161m høy) osv. Når jeg er på skolen lever jeg nesten et "dobbelt" liv.. Later som om jeg ikke har vondt eller i hele tatt er trist. Når de spør om jeg har det "bra" bare smiler jeg og nikker. Men invendig dør jeg sakte, men sikkert. Oftest gråter jeg meg til søvne, eller at jeg blir liggende oppe hele natten. Jeg har også begynt å mistet mat lysten.. Faren min er veldig manisk deprissiv, og pga medisin osv blir han litt gal og klarer ikke å tenke helt klart, men ordene han sier sårer fortsatt. Har jeg depressiv?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Jente 14 år. Det er bra at du har klart å skrive ned dine tanker og følelser, og at du deler dem med oss i Ung.no. Vi vil forsøke å gi deg noen hjelpende ord. Første steget på veien for å klare og forandre en vanskelig livssituasjon er å finne ut hva som er galt. Dette har du nå vist at du klarer gjennom det du har skrevet.

Du har skrevet at du blir utsatt for mye krangling. Du vet at din far er psykisk syk. Og du vet at din far sier mye vondt til deg, som sårer dypt. Du forteller om din hverdag fylt av sorg og tårer. Du undrer deg over om du faktisk er deprimert.

Alle mennesker blir dypt såret hvis de får høre nedlatende og respektløse ord om seg selv. Dette vil raskt føre til at vi begynner å tro at det stemmer. Selvfølelsen vår blir lav. Spesielt vondt er det hvis dette kommer fra egne foreldre. Barn og unge trenger oppmuntrende ord, ros og komplimenter fra foreldrene sine. 

Du skriver at du har søvnproblemer og manglende matlyst. Du skriver også at du gråter. Det virker som du klarer å være sosial og har til og med hatt kjæreste. Ute blant andre skjuler du hvordan du egentlig har det. Dette er det nok mange som ville ha gjort. Det kan være du kjenner på en følelse av å være flau eller opplevelse av skam. Du vet at det du opplever ikke er riktig, da du sikkert kjenner til hvordan andre familier fungerer.

Nå når du vet hva som er galt bør du tenke på om du ønsker å be om hjelp. Det kan være en vanskelig avgjørelse å ta i din alder, men mange gjør faktisk det. Du er nå på vei til å bli voksen. Å ta ansvar for eget liv er en øvelse og krever modenhet. I ungdomsskolealder er det mange som oppsøker helsesøster på skolen eller en lærer de stoler på for å få hjelp. I ditt tilfelle er det trolig barnevernet som best kan hjelpe deg. Dine foreldre kan få hjelp av barnevernet til å bli bedre foreldre. Det legges ved en artikkel som du kan lese om barnevernet. Snakk med helsesøster hvis du ikke klarer å kontakte barnevernet.

Du skal vite at de aller fleste foreldre takker ja til tilbudet barnevernet gir om å lære og bli bedre foreldre. Det kan være vanskelig å forandre seg, men du må ikke gi opp. Hold kontakten med barnevernet og be om hjelp igjen og igjen. Dine foreldre vil da trolig tilslutt forstå hva som er godt for deg. 

Du skal vite at selv med mange vonde stunder som kanskje har vart i flere år, vil livet bli lettere hvis man får hjelp. Mye kan repareres bare man får en sjanse til å lære og forstå. For noen få barn og ungdommer så oppleves det lettere å få bo hos andre. Det å slippe å forholde seg til foreldre som er psykisk syke kan være en befrielse. Har du slike tanker så er det også barnevernet du skal snakke med.

Jeg velger å ikke kommentere kjæresteforholdet da din familiesituasjon er alvorlig. Dine krefter bør brukes til å bedre din situasjon i hjemmet.

Husk at du er et like flott og vakkert menneske som alle andre. Du er unik. Ta vare på deg selv med å be om hjelp. Lykke til!

 

Vennlig hilsen Helsesøster 

 

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Depresjon

Deprimert gutt

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Les mer

Hjelp deg selv ut av depresjonen

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Én måte å mestre depresjon på kan være å utforske og avsløre den negative og urealistiske tenkningen, og så lære seg å korrigere tanker og bytte dem ut med realistiske. Annen bevisstgjøring og stukturering i hverdagen kan også være til hjelp.

Les mer

Trening beskytter mot depresjon

Jente løper i skogen (colourbox.com)

Trener du i tenårene, minskes risikoen for depresjon senere i livet. Trening hjelper også hvis du er deprimert nå.

Les mer

Du kan selv kontakte barnevernet

Jente ringer (colourbox.com)

Har du det vanskelig hjemme eller er bekymret for hvordan andre har det? Meld fra til barneverntjenesten. I barneverntjenesten tenker man at det er bedre å si ifra, enn å la være.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Sorg / kriser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om sorg / kriser