Hopp til hovedinnholdet

Jente, 13 ser ikke lenger meningen med livet.

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg er ei jente på 15, snart 16 år. Mitt liv har handlet om mobbing fra 1.klasse til nå, og det kommer til å fortsette. Ting er veldig vanskelige og jeg vet ikke hvem jeg kan prate med lenger. Har en bestevenn som jeg stoler på, men føler det blir for dumt å si alt til henne, for jeg vil ikke føre over mine problemer til henne. Pappa er en som drikker mye alkohol når han får tilgang. Og han blir veldig full og det går utover meg og broren min. Første gangen det skjedde var julen 2011, og det var da det satte spor i meg. Han hadde tatt seg tre eller fire ølbokser og han ble så full. Når gjestene hadde dratt ble det en stor krangel, og i den ba jeg han ta et valg mellom meg og ølet. Det var da han gikk ut med ølet i hånden og jeg knakk sammen. Siden da har jeg ikke hatt noe særlig tillitt eller forhold til han eller mamma, ei heller broren min. Det skjedde hele tiden samme året og skjer fortsatt idag.Jeg vil feire 17.mai, jul og alle høytider hos bestevennen min, men føler jeg skuffer foreldrene mine. Jeg vil bare ikke være i nærheten av pappa. Bestevenninnen forstår meg, og det har hun alltid gjort. Jeg føler jeg skuffer foreldrene mine. Ting har gått langt og jeg sitter med tanken ´ingen trenger meg´ og ´vis jeg dør nå, vil ingen savne meg´ og slike tanker. De kommer hele tiden og selv når jeg har et bra øyeblikk. Folk som sier ting til meg på tull, tar jeg på alvor inn på meg.Det var en gang ei venninne kalte meg en dårlig venn på tull og det har skjedd flere ganger. Ja, jeg er en dårlig venn. Og det er slike tanker jeg får hele tiden. Ingen bra tanker. Jeg har en hest og en hund selv. Er aldri bra tanker som dukker opp om de heller, ikke om noen. Og jeg trekker meg bare lengre og lengre inn. Har prøvd å snakke med folk, men jeg klarer bare ikke. Nå fant jeg dere, og håper ting kan bli bedre ved hjelp av dere. Jeg vil bare gi opp alt og ikke bry meg om noen ting lenger. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, hvorfor jeg lever og at jeg i det hele tatt er her idag. Hilsen ei jente som ikke vet meningen ved livet lenger.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for brevet ditt! Jeg synes alltid det er vanskelig å lese den type brev som du skriver, for jeg synes det er så leit at du og andre som deg, har det sånn. Og enda verre synes jeg det er at det er dere som blir skadelidende av foreldrene deres sitt problem. Jeg skriver dere, fordi som du sikkert vet, er du dessverre ikke alene om å ha det sånn som du har det! Jeg sier dessverre fordi dere har det sånn, ikke fordi jeg ønsker at bare du har det sånn selvfølgelig!!! Det håper jeg du forstår?! Det er dessverre så mange som har det sånn som deg at det finnes mange organisasjoner faktisk som eksisterer for dere. Mange synes det er godt å ha noen andre som har det omtrent på samme måte, å snakke med. Man kan dele på det som er vondt og det som er godt, og man kan få seg venner. Nedenfor her ser du noen linker jeg har lagt ved, der er det også noe informasjon om de ulike organisasjonene du kan kontakte om du vil.

Noen synes også at det kan være litt vanskelig og overveldende å ta det store skrittet å kontakte en organisasjon. Da kan det være godt å begynne med å snakke med én eller to personer først. Uansett om det er en til en samtale man foretrekker, eller om det er gruppe, er det viktig å snakke med noen om det som er vanskelig! Du er ikke alene, og skal ikke behøve å gå alene med dette!! Det er kjempevanskelig å åpne seg og fortelle om det første gangen, men blir lettere, og det vil kjennes godt etterpå!!! Hva tenker du om hvordan det var å skrive dette? Dersom du synes det er vanskelig å begynne samtalen, og begynne å fortelle noen om hvordan du har det, har du jo nå skrevet det ned, og det går an å vise fram det du har skrevet hit!

Hvis jeg skal anbefale deg et sted å starte å snakke med noen, og få hjelp, ville jeg begynt hos helsesøster på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom om det finnes der du bor. Helsesøster har god oversikt over de ulike stedene du kan få hjelp.... Helsesøster kan også være behjelpelig med å få hjelp til å henvise deg til for eksempel en psykolog om det er behov for det, eller å hjelpe deg å snakke med foreldrene dine, eller å være der og støtte deg når ting er vanskelig. Helsesøster kan også være behjelpelig med å bygge opp selvtilliten din litt! Det trenger du!

Jeg ser at du skriver at det ikke funker å snakke med noen, men jeg håper at du forsøker igjen... Jeg ønsker deg masse lykke til!!!

Hilsen

 

Camilla (helsesøster)

 

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Foreldre med psykiske problemer?

Dame som er lei seg (colourbox.com)

Når moren eller faren din er psykisk syk gjør det noe med hele familien, også deg som er ungdom. Å ha mange spørsmål, føle skam eller kjenne seg alene er vanlige reaksjoner.

Les mer

Har du det ikke bra? Slik kan du hjelpe deg selv

jente deppa

Den som ikke har det så bra, kan ofte føle andres gode råd som slitsomme. Som det der med å prate med en voksen. Hvor lett er det egentlig når man har det som værst og ikke engang klarer å fortelle det til sine foreldre? her kommer i alle fall noen tips fra psykologer og andre som vet hva man kan gjøre om man har det trist.

Les mer

Snakk med andre om psykisk syke foreldre

Taster på mobilen (colourbox.com)

Du er ikke alene om å ha psykisk syke foreldre.

Les mer

Oversikt over gode hjelpetjenester

Jenter bruker mobilen sin (colourbox.com)

Her finner du oversikt over gode hjelpetjenester for deg som har det litt vanskelig for tiden, eller deg som har spørsmål om alt fra problemer hjemme, alkohol, kropp og helse, til verneplikt og førerkort.

Les mer

Råd ved alkoholmisbruk i hjemmet

Drikker alkohol (colourbox.com)

Det er aldri din skyld at de voksne drikker. Det hjelper å snakke med noen om det du synes er vanskelig. Husk at det er mange som vil hjelpe deg.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Barnevern
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om barnevern