Hopp til hovedinnholdet

Mannen min vil at barna våre skal være muslimer

Jente 20 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg er en jente som er gift med en sunni-muslimsk mann. Vi har tre barn sammen. Jeg skriver til dere fordi vi har ett svært problematisk ekteskap. Han ønsker at våre barn skal være muslimer, han meldte dem inn i en moske, noe jeg godtok. Men angrer nå. Vi har to jenter og en gutt. Han ønsker vår sønn omskjært, noe jeg absolutt ikke er enig i. Han har ett voldsomt sinne, og har minst 5 ganger hevd sin hånd over meg, da har jeg følt meg truet av han. Sist vi kranglet så tok han tak i jakken min, og drog meg ut av sofaen og ned på gulvet. Jeg er svært bekymret for fremtiden med han. Og hans syn på barna, han er definitivt mer «glad» i hans sønn, og ikke i jentene. Han koser mer med han enn jentene. Og dette er selvsagt noe jentene vil merke når de blir eldre og forstår ting. Vi har nå vært sammen i flere år, og før vi fikk barna så kom han med forskjellige krav som jeg godtok i mine «svake øyeblikk». Deriblant at jeg skulle slutte å spise svinekjøtt,drikke alkohol, gå helkledd,etc. Noe jeg idag har endret på. Jeg spiser svinekjøtt,drikker en øl iblant,selvsagt ikke når barna er våken. Har faktisk ikke drukket her i hjemmet vårt, men hos mine foreldre. Jeg har vurdert ved flere anledninger og ta kontakt med barnevernet, fordi jeg er rådløs og vet ikke hvordan jeg skal kunne løse disse problemene. Ved flere anledninger når han har vært sint/irritabel så er han voldsom mot barna. Han har aldri slått meg eller barna. Men mye av det han gjør er ikke rett. Sist idag drog han gutten etter armen og opp til seg i sofaen, når jeg sier til han at han IKKE skal gjøre disse tingene, med tanke på at armen kan gå ut av ledd, knekkes, blåmerker.. og ikke minst at det gjør vondt for han/dem. Dette er noe han ALDRI hører etter, når jeg sier det. Jeg fikk tilbud fra en venninne å gå ut med henne igår (lørdag) og jeg måtte bare si: Jeg vil gjerne, men du vet nå mannen min. Da sa hun bare: ja,det var det ja.. I ene øyeblikket er han kjempeglad og elsker meg så høyt, neste så ønsker han at han aldri hadde møtt meg,etc. Jeg kjenner det går på psyken min at han er så vekslende i humør. Han tåler ikke motgang og bryr seg ikke om hvordan omgivelsene reagerer. Vi har tidligere hatt kontakt med barnevern, de henla saken etter to hjemmebesøk og de så hvordan jeg/vi taklet dette og ha tre små barn, og de syns vi gjorde en veldig god jobb. Min største frykt er at barnevernet evt, skal ta barna fra meg. Det er min største frykt fordi jeg er så ufattelig glad i dem, og de betyr absolutt ALT for meg. Mannen min har sagt flere ganger at «jeg betyr mer enn barna for han». Det tenker jeg at han får bare mene, og det er ingenting jeg kan endre på,uansett hvor mye jeg sier han imot. Barna er alfa omega for meg, og de er det viktigste fremfor ALT! All denne kranglinga og konfliktene vi har, er basert på at vi er to forskjellige med forskjellige livssyn og tradisjoner/kulturer. Og vi ønsker forskjellig for våre barn. Det er svært vanskelig for meg dette, og som jeg nevner, jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg vet at han aldri vil endre seg, og JEG ønsker IKKE å «bukke under» og la han bestemme ALT! Jeg er naturligvis veldig glad i han, men jeg kan ikke la noe skje mine barn, som jeg er redd for nå. Han har som sagt ett farlig sinne, og jeg er redd han kan vise sinne fremfor barna når de blir eldre og trasser/provoserer han. Jeg kommer selv fra ett hjem der faren min slo meg fra jeg var 6 – 13år Og jeg vil ALDRI la noen legge en hånd på mine elskede barn. Jeg vil også si at frykten for at han evt. Kidnapper barna våre til sitt hjemland er tilstede. Og jeg lurer på om det går ant at han kan «stikke» med dem uten mitt samtykke? Han må vell ha pass til barna? For vanligvis så står barna i moren sitt pass. Men jeg tør rett og slett ikke å dra til hans hjemland med dem, i frykt for at han skal ha dem i dette landet mot min vilje, og hans land er mannsdominert, så jeg har vell ikke så mye jeg skulle ha sagt om jeg hadde opplevd det. Barna får ikke lov til å spise leverpostei, fordi at det er svin i det. For meg er det, det samme som å si «Barna skal være muslimer». Og det at han vil omskjære gutten min, føler jeg som svært vanskelig og fordøye! Jeg vil ikke dette for min sønn, og han aksepterer det desverre ikke. Jeg tenker: Selvom han har foreldrett over barna, så skal han IKKE bestemme hva som skal skje med kroppen til gutten vår, han sier han skal omskjæres når det ikke er garantert at sønnen min blir muslim. Og han har ikke mulighet til å uttale seg nå om det er noe han vil. Jeg syns det er ett overgrep mot sønnen min, og strider mot religionsfriheten til sønnen min. Jeg er dypt fortvilet, og vet ikke hva jeg skal gjøre! Syns det er også godt å få luftet mine tanker til deg/dere og høre hva du/dere tenker. Håper på snarlig tilbakemelding. Med Vennlig Hilsen Svært fortvilt ung mor

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Jeg synes det er veldig fint at du har tatt kontakt med oss for å få råd. Du har nå tatt et viktig skritt på veien til å få bedret situasjonen hjemme.

 

Du skriver at du er svært bekymret for fremtiden med mannen din, og da særlig hans syn på barna. Mannen din ønsker å oppdra barna til muslimer, og det gjør ikke du. Har du noen støtte fra din familie? Og hva med mannen din sin familie, er de på hans side? Du skriver at han har kommet med flere krav til deg, blant annet når det gjelder klesdrakt, som du først godtok, men senere har endret på. Og du uttrykker tydelig motstand mot at gutten deres skal omskjæres. Jeg synes det viser at du er en tøff jente som skjønner at det ikke er riktig at du skal gi etter på alle hans krav. Jeg tror også at sjansen for at mannen din etter hvert også vil forsøke å kontrollere barnas (og da særlig jentenes) atferd er meget stor. Du skriver i tillegg at mannen din har et voldsomt sinne, og at han har opptrådt truende overfor deg og kan være voldsom overfor barna. Det at noen hever hånden og truer med å slå er skremmende for den som opplever det, og er en form for psykisk vold som ikke skal aksepteres.

 

Du spør om mannen din kan stikke av med barna til utlandet uten ditt samtykke. Alle barn må ha eget pass, og begge foreldre må samtykke for at barnet skal få utstedt et pass. Dersom foreldreansvaret er felles må begge foreldrene samtykke til at barnet skal flytte til utlandet. En av foreldrene kan imidlertid ta barna med på kortere utenlandsopphold, uten samtykke fra den andre forelderen. Dersom det er fare for at barnet ikke vil komme tilbake etter en eventuell utenlandsreise, kan retten beslutte utreiseforbud. Politiet kan også nedlegge midlertidig reiseforbud i hastesaker.

 

Som du skriver kan det være en utfordring å oppdra barn sammen når man har forskjellig kulturell bakgrunn og har ulike verdier og forståelse av hvordan man skal være gode foreldre. I slike situasjoner trenger mange hjelp til å forstå hva den andre tenker og til å finne gode løsninger som begge kan være enig i, og som er til det beste for barna. Du skriver at du har tenkt på å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp, men at din største frykt er at barna blir tatt fra deg. Barnevernet jobber først og fremst med å støtte foreldrene, slik at de kan gi god omsorg til barna sine. De tilfellene hvor barna blir flyttet ut av familien og plassert utenfor hjemmet omhandler alvorlig omsorgssvikt eller vold, hvor det er en risiko for at barna tar stor skade av å bo hjemme. Ut i fra det du beskriver vil jeg anta at barnevernet vil kunne gå inn med frivillige tiltak i hjemmet, som for eksempel veiledning. Du kan ringe barneverntjenesten anonymt og fortelle om din situasjon og få informasjon om hva barnevernet kan tilby av hjelp.

 

Noen andre som kan hjelpe dere er familievernkontoret. På familievernkontoret jobber det terapeuter som er vant til å jobbe med familier som har utfordringer av ulike slag. Terapeutene her har stor kompetanse når det gjelder å snakke med foreldre med minoritetsbakgrunn, og også med par hvor en av ektefellene er etnisk norsk og den andre har utenlandsk bakgrunn. Du kan gå dit alene eller sammen med mannen din, men det beste er om du får mannen din til å gå dit sammen med deg. Tilbudet er helt gratis, og du kan ringe dit og bestille time selv. Se oversikt over familievernkontorer på www.bufetat.no for å finne det kontoret som ligger nærmest deg

 

Ut i fra det du skriver så tror jeg at du tenker veldig riktig når du skriver at dere trenger hjelp til å løse konfliktene dere har i ekteskapet og uenighetene når det gjelder syn på barna.

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

Vennlig hilsen ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva er barnevernet?

colourbox.com

Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme. Det er foreldrene som har ansvar for å gi sine barn omsorg. Men hvis de ikke får det helt til, skal barnevernet hjelpe til slik at barn og unge får omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Du kan ringe alarmtelefonen, tlf: 116111 eller kontakte barnevernvakta om du trenger hjelp nå.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Ekteskap
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om ekteskap