Hopp til hovedinnholdet

Orker ikke å være sosial og sliter med å komme meg på skolen

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei. De siste årene har eg generelt ikke hatt det så bra, men de siste 11 månedene har det vært skikkelig ille. Ting kom til et punkt der jeg ikke lenger orket å være sosial, og alt mulig. Jeg klarer ikke, orker ikke, og vil ikke være sosial. Jeg sliter med å komme meg på skolen, og det går utover skolearbeid. Jeg har null tro på meg selv, og har en stemme inni meg som sier at jeg ikke klarer noe, og ikke kommer til å oppnå noe uansett hvor hardt jeg prøver. Og dette gjør at jeg ikke engang tør eller klarer å prøve noe lenger. Dette gjelder skole og alt. Jeg er KUN hjemme, og er aldri ute lenger. Før var jeg masse med vennene mine, festa, og bare hadde det gøy. Selvom ting ikke var helt bra klarte jeg fortsatt å glede meg over livet. Men nå er all livsglede borte. Jeg føler ingenting annet enn smerte, ikke noe glede over noe, og ingen andre følelser. Jeg klarer ikke å se meg selv i speilet, og prøver å unngå det så mye som det er mulig. Jeg hater å gå ute å vite at mennesker ser på meg. I perioder klarer jeg ikke å være i butikker heller, fordi jeg ikke takler så mange mennesker, og heller ikke at den som jobber i butikken spør om hjelp eller om jeg kjøper noe, for da er deres fulle oppmerksomhet på meg. Jeg har gode venner og familie, men føler meg samtidig helt, helt alene. Jeg har følelsen av at ingen virkelig bryr seg, og ingen vet heller hvordan jeg har det. Jeg skulle bare så inderlig ønske det var noe jeg kunne gjøre med det, for jeg er så ufattelig sliten av å ha det sånn. Hver eneste dag er en kamp. Jeg har null energi, null livsglede, null selvtillit. jeg klarer ikke å følge med på skolen, og ting som før var morsomt og kunne gi meg glede, gir meg ingenting lenger. Jeg har ikke snakket med noen om dette, fordi jeg ikke vil gi noen skyldfølelse. jeg klarer så godt som det går å leke glad, og tror jeg klarer ganske greit å late som at det ikke er noe. Men er det noe jeg kan gjøre med dette? Jeg begynner å bli desperat

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du er litt inne i "den dårlige selvfølelsens onde sirkel".  -Det er tungt å komme seg videre nå, og tungt å være sosial selv om du egentlig savner å ha noen andre nær deg.  Dette kan jo gjøre at man kan føle seg litt deppa også.  Det kan være lurt å prate litt med noen når du har det sånn.  Kanskje er det tid for å åpne litt opp og prate med andre om det, i alle fall med noen som kan støtte og hjelpe deg?  -En i familien, en venn, eller kanskje en sosiallærer eller helsesøster på skolen dine eller på Helsestasjon for ungdom. 

Jobben med å prøv å tenke litt annerledes, prøve å være sosial og være på skolen, er jo i stor grad din, men litt støtte kan være godt. 

I artiklene under finner du noen råd som jeg tror kan være til god nytte i din situasjon.  Les artiklene og forsøk å lage din "hjelpehånd".  -Litt slik rydding i tankene og øvelse på å få frem litt andre tanker kan være til nytte. 

 

 

 

Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Ensom? Lav selvfølelse?

Ensom jente (colourbox.com)

Du føler deg ensom. Tanker om at du ikke kan bli likt av noen kommer snikende. Du begynner å tro at du heller ikke er ønsket av noen. Du kan bruke timer, dager og netter på å plage deg selv med at du ikke er noe verdt og bare til bry. Dette er den lave selvfølelsens vonde sirkel.

Les mer

Når skolen er et ork

Gutt sover (colourbox.com)

Du sliter med å komme deg opp når vekkerklokken ringer. Karakterene synker. Du syns skolen er et ork og blir kvalm ved tanken på å komme deg dit. Fins det noe du kan gjøre for å øke skolemotivasjonen?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser