Hopp til hovedinnholdet

Sliter med mor og stefar som krangler.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er ei jente på 15 år. Jeg har i noen år nå slitt med en mor og en stefar som har kranglet. jeg har tatt saken på mine skuldre, med omsorg for mamma og søstrene mine. Barnevernet ble innblandet i fjor, og vi fant da ut at jeg skal bo med min far og stemor. Det er så mye bedre! Jeg får sove, gjøre lekser og slappe av, I FRED. PROBLEMET er det at jeg orker ikke ha kontakt med moren min, og vi har da blitt enige om å bryte kontakt oss to imellom, men nå har søsteren min valgt å ikke ha noe kontakt med meg.. Vi er 8 barn, og når det er familiemiddag/ -bursdag eller samlinger så er jeg ikke med. Det er jo tøft men et valg jeg har valgt å ta. Men jeg plages av dette. Jeg får f.eks ikke bli med på hytten hvor jeg får møtt andre familiemedlemmer. Mor ønsker heller ikke skrive under på flyttepapirer, grunnet dårlig økonomi og trenger min barnetrygd. Hva kan jeg gjøre?..

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar

Hei!

Du skriver at du er ei jente på 15 år som over noe tid har tatt på deg mye ansvar overfor familien din. Du skriver at dere er åtte søsken, og at du etter hvert fikk nok og flyttet til din far og stemor. Det trives du med, men du sliter med at du har mistet kontakt med søsknene dine. Du skriver at du ikke ønsker å ha kontakt med mor, og at det har vært et valg dere har tatt sammen. Videre skriver du at mor ikke har skrevet under på flyttepapirer, da hun trenger din barnetrygd.

Du fortsetter å ta på deg ansvar, du! Det er dine foreldre som må bli enige i forhold til flyttepapirer, barnetrygd og eventuelle barnebidrag ? det skal ikke være noe du trenger å tenke på en gang! Dersom dine foreldre ikke klarer å bli enige finnes det kontorer (f.eks. Familievernkontoret) hvor de kan treffe en objektiv tredjepart som kan hjelpe dem å bli enige. Når din søster velger å bryte kontakten med deg skjønner jeg at det føles sårt. Jeg kan også forestille meg at det er vanskelig å ikke bli invitert med på hytta eller på familiemiddager. Er det lenge siden du flyttet ut?

Jeg kan se for meg at «de som ble igjen» også har masse følelser rundt at du flyttet ut, noen er kanskje sinte og såret fordi du dro og lot dem være igjen? Jeg skriver ikke dette for at du skal føle deg nedfor, men for at du kanskje kan klare å se situasjonen fra deres side også, og kanskje forstå. Noen ganger må en gi det litt tid. Jeg tenker at det må da kunne gå an å avtale «samvær» mellom deg og dine søsken? Slik som barn og foreldre gjør når foreldre skiller lag? Snakk med din far og hør om han kan avtale dette med din mor? Det burde jo gå an at du har kontakt med din mors familie (onkler, tanter, besteforeldre eller andre) uten at mor er der? Dette er jeg sikker på at dere kan få til!

 

Lykke til!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie