Hopp til hovedinnholdet

Jeg krangler med familien min HELE tiden. Jeg orker ikke mer, ingen forstår meg. Jeg spiller alltid noen jeg ikke er, jeg er redd for å være meg selv uansett hvem jeg er med, det er så utrolig slitsomt. Hva burde jeg gjøre?

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei, jeg klarer ikke å bo hjemme lenger. Jeg krangler med familien min HELE tiden. Jeg orker ikke mer, ingen forstår meg. De blir sure for ingenting. Orker ikke det, også vil de at jeg skal gjøre alt, føles som om jeg er en tjener.. Liksom hun sier det på en dominerende måte, som om jeg ikke klarer noe selv eller kunne komt på å gjøre det. Hun sier masse shit til vennene sine om meg som får meg til å høres ut som den drittungen, jeg kan være ganske frekk. Men oftest har det en grunn, jeg føler meg aldri helt avslappa når jeg er i nærheten av familien min, jeg kan ikke være meg selv blandt noen. Jeg spiller alltid noen jeg ikke er, jeg er redd for å være meg selv uansett hvem jeg er med, det er så utrolig slitsomt. Familien min tror jeg er meg selv blandt de, vennen(e) mine også. Jeg orker ikke mer av livet. Ingenting er ekte, alt er falskt og uekte. Hva burde jeg gjøre? burde jeg snakke med noen om dette? jeg har en psykolog som jeg snakker med (sjelden) eventuelt hva kunne jeg sagt..?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei du!

Du beskriver flere ting her som virker veldig slitsomt og vanskelig for deg. Det ene er kranglingen med familien din. Ofte blir det vanskelig i familier når barna begynner å bli store, selvstendige og får egne meninger. De gamle måtene å organisere seg på fungerer ikke lenger og balansen blir en annen. Man kan ikke snakke TIL barna sine, men må snakke MED dem og bli enige. Samtidig er det mange ungdommer som tar avstand fra foreldrene og er lite villige til å se på sine egne bidrag til at det blir krangling. Du skriver selv at du kan være ganske frekk. Det er ikke sikkert at foreldrene dine forstår hvorfor du er frekk eller hvor vondt denne kranglingen gjør deg. Kanskje ser de bare en sint jente som tar avstand og ikke vil gjøre som de sier lenger? Da kan foreldre bli redde for å miste kontakten med deg og gå ganske hardt ut.

Mitt forslag er at du ber om en prat med dem en gang det er god stemning mellom dere. Slå av tv og pass på at dere ikke blir forstyrret. Be om at det hører på deg til du er ferdig uten å avbryte deg. Så kan du fortelle dem hvor leit og vanskelig du opplever situasjonen hjemme. Si hvor vondt det er når mamma snakker stygt om deg til andre og be om at de viser deg tillit til at du kan klare ting selv. Det er fint om du også kan si noe om ditt bidrag til kranglene, for eksempel at du vet at du kan være frekk. Du kan også komme med forslag til oppgaver du kan ta ansvar for hjemme.

Hvis dette ikke nytter, så kan du skrive et brev til dem om saken. Du kan også vise dem det du har skrevet hit og svaret mitt.

Det andre problemet du nevner er at du alltid føler at du spiller en rolle, at du aldri kan være deg selv. Dette tror jeg er en veldig vanlig måte å ha det på når man er 15 år. Du er i en alder hvor du er i ferd med å finne ut hva det vil si å være seg selv. Du havner kanskje i situasjoner hvor du ikke er enig med vennene dine eller synes de oppfører seg dumt. Det kan kjennes ensomt. Samtidig er det sikkert stunder hvor dere har det gøy sammen. Prøv å lære av de ensomme stundene. Tenk gjennom hva som gjør at du kjenner deg utenfor eller annerledes og sett dette i sammenheng med den personen du ønsker å være. Hvilke holdninger, verdier og væremåter skal forme deg?

Dette synes jeg det viktig at du snakker mer med psykologen din om. Du kan si akkurat det du har skrevet her, eller vise henne teksten din og ha den som utgangspunkt for samtalen.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

 

 
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie