Hopp til hovedinnholdet

Jeg trives ikke hos pappa. Kan foreldrene mine tvinge meg til å være der når jeg absolutt ikke vil?

Jente 16 år
 

Spørsmål

Jeg er ei jente på 16. Har skilte foreldre, de har vært skilte siden jeg var 1 år. Jeg bor hos mamma, der jeg har det veldig bra. Men i helger/ferier osv, må jeg være hos faren min også. Noe jeg absolutt ikke vil. Hos pappa skriker/ krangler stemoren min og faren min hele tiden. Pappa sliter med temperamanget sitt. Noen ganger klyper de min yngre søsken. Jeg har aldri likt å være her. Men de tvinger meg til å være her. Idag tirsdag den 21/2- 17 oppsto det en endelse der de nektet meg å møte en venn som bor i Oslo som skulle komme 1-2 timer for å møte meg. De nektet meg å møte han siden de ikke kjente han. De kjenner ingen av mine venner. Føler meg som en fange i et egent hjem. Har verken soverom eller noen verdisaker eller noe som helst her. Kan de tvinge meg til å være et sted jeg absolutt ikke vil være i det hele tatt? Jeg er tross alt 16 år.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Jeg skjønner godt at du ikke trives hos pappa, hvis du ikke føler du har en ordentlig tilhørighet der, hvis du ikke har ditt eget rom, hvis du føler de ikke kjenner til vennene dine eller andre deler av livet ditt. Da høres det ut som du ikke føler deg sett eller elsket, og det er viktig for alle mennesker å kunne føle! Det du forteller om at stemoren og faren din klyper dine yngre søsken er heller ikke OK. Det er ikke lov å klype barn, det er faktisk definert som vold. Du kan lese mer om akkurat det i en artikkel vi har laget her som heter "er det oppdragelse eller vold?".

Når det gjelder hva de kan tvinge deg til - og hva som er dine rettigheter, kan jeg fortelle deg følgende: Du har rett til å bli hørt når det gjelder hvor du skal bo dersom foreldrene dine er skilt. Barn har rett til å si sin mening og å bli hørt i slike saker fra de er 7 år gamle! Og du er - som du selv skriver - tross alt 16 år. Din mening er svært viktig! Dette står i en lov som heter barneloven. Den gjelder for alle barn og unge og deres foreldre, frem til barnet fyller 18 år. Denne loven sier at dersom foreldre er skilt, er det de som skal avgjøre og avtale samværet seg imellom, men de skal ta hensyn til barnets ønsker. Jeg mener du skal få være med å bestemme dersom du ikke ønsker å bo hos pappa mer, så lenge du kan begrunne dette ærlig og oppriktig. Vis gjerne til konkrete hendelser som gjør at de vanskelige følelsene kommer, slik du forteller om her. Da er det lettere for dem å forstå hvordan dette oppleves for DEG! 

Det er lurt å være ærlig ut ifra sine egne følelser og tanker. Kanskje skal du starte med å snakke med mamma alene først? Det er viktig at du føler deg trygg når du tar opp et slikt tema, og slik jeg forstår har du et godt forhold til mamma nå? Du må fortelle henne alt hva som gjør at du ikke føler deg trygg hos pappa. Hva som gjør at du føler deg som en fange i eget hjem. Dette er sterke ord! Fortell også til mamma at du opplever pappas temperament som vanskelig. Forsøk å beskrive hvilke situasjoner som oppstår der du merker dette. Du trenger ikke si masse dumme ting om pappa og stemoren din selv om du tar opp dette. Prøv å la det handle om din opplevelse. Kanskje mamma da virkelig skjønner hvordan dette er for deg, og vil prøve å gjøre noe med det, og hjelpe deg til å finne en ny ordning - eller til å snakke med pappa for at ting skal endre seg? Tenk etter - hvis pappa ikke hadde hatt så mye temperament, eller hvis han viste mer interesse for livet ditt - ville du vært mer hos han da? Jeg tipper at pappa egentlig ikke vil være så sint og kjeftete. Kanskje klarer han ikke noe annet fordi han har noe han også strever med? Kanskje pappa kan klare å endre på noe hvis han får litt hjelp. Og så blir det bedre. Det hjelper å si ifra, også om vanskelige ting!

Hvis du føler det vil bli for vanskelig å ta opp saken med dem uten noe hjelp utenfra, går det an å ta kontakt med et familievernkontor. Du kan ta kontakt på egenhånd først hvis du ikke vil si det til mamma eller pappa. De som jobber der har masse erfaring med å snakke med ungdommer og foreldre som er i konflikt. og spesielt er de gode på det som handler om skilsmisse og bosteder. Noen ganger, når man ikke føler man kommer noen vei, kan det være godt å ha en nøytral tredjepart til å hjelpe. Om ikke annet, kan du kanskje få veiledning av dem på telefonen. 

Jeg håper også du finner ut av det og at du får en samværsordning som er god for akkurat DEG, og at du bor et sted du føler deg trygg, elsket og anerkjent. Dette er en rettighet du har som barn, visste du det? Det står i FN's barnekonvensjon!

Jeg ønsker deg alt godt. Les artiklene jeg har lagt ved, de handler om det du tar opp og kan gi deg flere tips til hvordan du kan gå frem!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Foreldre som er sinte og voldelige

Jente holder seg for øra (colourbox.com)

Sinne og vold er alltid den som er sint og agressiv sitt ansvar. Det er aldri barnas ansvar at foreldre blir så sinte at de mister kontroll over seg selv.

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Gruer du deg til å snakke med foreldrene dine om vanskelige ting i livet ditt? Kanskje er du redd for hvordan de skal reagere? Her får du tips til hvordan du kan gå fram.

Les mer

DU skal bli hørt når foreldrene dine skilles

Saks og hjerte som er klippet i to (colourox.com)

Når foreldre skilles hender det at de flytter langt fra hverandre. For mange blir det mye reising mye fram og tilbake, og selv om foreldrene bor ganske nær hverandre kan livet bli ganske upraktisk. Fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på dine meninger om hvor du vil bo.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie