Hopp til hovedinnholdet

Jeg sliter ned min egen mor

Gutt 20 år
 

Spørsmål

Opplever at jeg mentalt sliter ned min egen mor. Kjenner et ubegrunnet sinne koke nesten hver gang hun er i nærheten - med unntak om jeg selv er i et godt humør som er sjeldent. Hun har gjort enormt mye mer for meg enn hva en gjennomsnittlig mor ville gjort, og likevel er det tydelig at jeg ikke har mye respekt for henne lenger, uten å vite hvorfor. Jeg finner hele tiden noe å irritere meg over ved henne (noe som sies eller blir gjort), og snerter tilbake med drittunge-tone. Jeg hever stemmen og direkte skremmer henne til å tape diskusjonen. Jeg sier ikke noe drøyt, men det er ikke lenge før. Jeg merker selv etterpå (eller imens det skjer til og med) hvor enormt dårlig samvittighet jeg får fordi jeg kan se effekten det jeg driver med har på henne. Hun tar aldri tilbake i diskusjoner, noe jeg tror jeg vil hun skal - og jeg er livredd for resultatet oppførselen min kommer til å ha på henne. Jeg har ikke vært så her redd for at hun skal ta selvmord siden hun ble ensom etter skilsmissen.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss. Relasjonen du beskriver mellom deg og mamma høres ikke god ut. Dette må være slitsomt for både deg og henne! Det er fint at du tar tak i den bekymringen du har, det betyr at du ønsker endring. Jeg leser også i spørsmålet ditt, at du er veldig glad i moren din. Ikke glem det oppi alt!

Jeg kan fortelle deg at det er helt vanlig, og en del av den normale utviklingen, å være sint på foreldrene sine i perioder. Vi kaller det gjerne for en løsrivelsesprosess. Altså, at du sakte men sikkert starter med å skape deg ditt eget liv og gjør deg klar til å stå på egne ben. En typisk ting er å bli mer og mer opptatt av det livet som foregår utenfor hjemmet. Flere impulser kommer fra venner og andre personer enn fra mamma. Dermed får du andre meninger enn henne. Dette kan skape ny forståelse, men også avstand, og en følelse av at alt hjemme bare er mas. Kjenner du deg igjen i dette? Alle opplever vi en slik prosess forskjellig, men på en eller annen måte går de fleste unge på din alder igjennom en endring når det gjelder forholdet til foreldre. Noe av det vanskeligste er at det sinnet man viser gir dårlig samvittighet når stormen har lagt seg, og man skjønner ikke hva som skjedde. Slik du beskriver i spørsmålet ditt her, ganske detaljert. Det er igjenkjennbart for mange, vil jeg tro. 

Ditt sinne ovenfor mamma kommer trolig til å endre seg etter hvert som tiden går, når du er i andre faser av livet ditt. Det er ikke slik at du alltid vil føle på dette, det kan jeg trøste deg med. Og ganske sikkert tror jeg at mamma skjønner mer enn du tror, om hva som skjer med deg. Kanskje er det derfor hun ikke tar tilbake i diskusjoner. Kanskje hun skjønner at du har behov for å rase litt?

Jeg syns du skal snakke litt med mamma om hvordan du har det med henne om dagen. For eksempel kan du vise henne svaret mitt her til deg, og dere kan diskutere det. Tenk også over om det er uoppgjorte ting fra tidligere (for eksempel fra skilsmissen) som dere ville hatt behov for å snakke om eller rydde opp i? Noen ganger kan et slikt sinne du beskriver også være "kamuflerte" følelser fra tidligere opplevelser og perioder i livet, som trenger bearbeiding. Hvis dere to har levd alene sammen i lengre tid er det ikke rart at det tidvis blir gnisninger og vanskelige følelser mellom dere.

Men det kan hjelpe å se på løsningene og ressursene dere har i relasjonen deres. Hva som kan roe deg ned når du blir sint. Kan du forsøke å finne ut av hva som kunne hjulpet deg når dere begynner å snakke sammen, der det vanligvis fører til krangling? Stopp opp ved det. Analyser litt - hva skjer egentlig? Er det noe mamma bør si/gjøre, eller ikke si/gjøre som kunne gjort at du fikk mindre lyst til å skrike, rase eller være frekk? Er det noe du sier eller gjør som kunne endret på situasjonen? 

Og prøv å tenk tilbake til når du og mamma har hatt gode samtaler før som ikke endte i krangel. Er det en situasjon, eller et tema dere kan prøve å finne tilbake til? Hvis dere gjør en aktivitet sammen utenfor huset, eller noe hjemme dere har glede av -  kan det hjelpe? Ofte er det lettere å få til gode samtaler når man er aktiv sammen fremfor at man sitter og ser på hverandre f.eks ovenfor et kjøkkenbord eller kretser rundt hverandre i samme rom. Kanskje du skal ta utfordringen med å invitere med mamma på en aktivitet som gir dere en god felles opplevelse? Det kan være en lur måte å endre det som er vanskelig på: Å starte med noe helt annerledes, noe positivt for dere.

Det er utrolig hva det gjør med en relasjon, om man tør å snakke om det som er vanskelig. Å snakke om ordentlige ting uten å krangle, bare lytte til hverandre og få god tid til å snakke rundt et tema. En god samtale med mamma kan være veldig verdifull! Som du selv skriver er hun en av de menneskene i verden som setter deg aller høyest. Jeg er sikker på at hvis dere gir hverandre litt ekstra oppmerksomhet i den nærmeste tiden, vil dere ha en positiv felles opplevelse av å være sammen.   

Tenk litt over disse tingene og ta en ærlig prat med mamma om de normale følelsene du nå kjenner på. Jeg er sikker på at hun vil sette pris på dette! Og jeg er sikker på at hun også ønsker mindre krangel. Man trenger ikke la være å prate sammen selv om det kan være ubehagelig eller krevende.

Når det er sagt, vil jeg bare legge til; at dersom du blir bekymret for mammas psykiske helse uavhengig av kranglene deres, må du fortelle dette til noen. Du skal ikke gå alene med en slik bekymring. Har du et familiemedlem som kjenner mamma godt, som du er trygg på og som du kan fortelle til?

Ellers kan du gå til helsesøster eller du kan ringe et familievernkontor. På slike steder vil du få hjelp til å prate, og til å vurdere hva som kan være riktig å gjøre for dere. 

Les artiklene jeg har lagt ved under, så finner du kontaktinformasjon til eventuell hjelp utenfra. Jeg ønsker deg lykke til, håper du og mamma får det bedre snart!


Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Problemer hjemme? Få hjelp av familievernet

Familietrøbbel (colourbox.com)

Har du problemer i familien med krangling, rus, vold, overgrep eller fordi foreldrene dine ikke vil være sammen lenger? Da kan du få hjelp hos et familievernkontor.

Les mer

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Hos helsesykepleieren (foto: ung.no)

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

Les mer

Når voksne i sorg trenger trøst

Mann som gråter (colourbox.com)

Det er ikke lett å vite hvordan man trøster eller støtter en foreldre da situasjonen som oftest er motsatt.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie