Hopp til hovedinnholdet

Jeg har en bestemor og en bestefar som begge er på sykehjem fordi de har demens. Det føles ut som om jeg allerede har mistet bestemor. Hvordan takler jeg sorgen min?

Jente 14 år
 

Spørsmål

Jeg har en bestemor og en bestefar som begge er på sykehjem fordi de har demens. Bestemor er mye værre enn bestefar. Hun er min favorittbestemor, og jeg får vondt langt innerst i hjertet når jeg ser henne. Mamma som er datteren hennes har brukt lang tid på å fordøye at hun er syk, og jeg vil ikke snakke med henne i frykt for å gjøre henne lei seg. Jeg er den eldste av 3 søsken, og har et mye nermeste forhold til dem en brødrene mine. Det føles ut som om jeg allerede har mistet bestemor. Hvordan takler jeg sorgen min?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente 14 år

Jeg synes det er utrolig flott og modig at du skriver inn til oss nå som du har det så tøft og sørger over din bestemor. Så takk for at du tar kontakt. 

Du spør hvordan du takler sorgen din. Til å begynne med vil jeg rose deg for at du kaller livssituasjonen din for sorg. Det er nettopp dette det er, en sorg og en krise. Det går fint an å sørge over tapet av bestemoren din, å sørge over at hun har endret seg etterhvert som demensen har utviklet seg og ikke er den samme bestemoren hun en gang var for deg. Sorg er sånn sett ikke kun knyttet opp mot døden. En sorgprosess er annerledes fra person til person, nettopp fordi vi alle er ulike med varierende behov.

Du forteller at mammaen din har brukt langt tid på å fordøye at bestemoren din har demens, og at du ikke ønsker å snakke med henne fordi du er redd for at dette kan gjøre mammaen din lei seg. Slik jeg forstår det opplever du ikke at forholdet til brødrene dine er nært nok til å kunne snakke med disse om din sorg. 

Jeg vil likevel anbefale deg på det sterkeste å snakke med mammaen din. Det er ofte slik at familiemedlemmer synes det kan bli vanskelig å snakke med hverandre når de opplever alvorlig sykdom. For foreldre så kan dette være et forsøk på å beskytte barna sine mot det vonde. På akkurat samme måte som du føler det overfor din mamma, så kan også foreldre være redde for å gjøre ting verre for barna sine med å snakke om sykdommen som har rammet familien. Det er helt vanlig for barn og unge å forsøke å beskytte foreldrene sine også, slik at mamma eller pappa ikke får enda flere ting å bekymre seg over. 

 

Det er imidlertid slik at barn må få mulighet til å snakke om hvordan de har det, og foreldre er pliktig å gi barna sine god omsorg. Mammaen din kan først hjelpe deg dersom hun vet om hvordan du har det. Derfor ønsker jeg virkelig for deg at du velger å snakke med mammaen din. Kanskje du kan vise henne det du har skrevet til oss? Der forklarer du veldig godt hvordan du har det. Det kan jo være slik at hun også ønsker å snakke med deg om dette, men at hun er redd for at du skal bli enda mer lei deg? 

Jeg synes det er ekstra viktig at du snakker med noen om hvordan du har det, i og med at du lever i en sorg som nok kommer til å fortsette over tid. Min bekymring for deg er at dersom du ikke snakker med noen, så vil sorgen din boble over til andre arenaer, som for eksempel skolegang og venner. For noen ungdommer kan det å konsentrere seg på skolen bli vanskelig, og andre kan begynne å unngå kontakt med vennene sine fordi de ikke har overskudd til dette. Det kan også være at du påtar deg mer jobb hjemme fordi du vil avlaste mammaen din i hennes sorg. For noen barn og unge kan det å gjøre mer husarbeid være ok, men for andre kan dette kjennes belastende. Det er uansett slik at det er viktig å få snakket sammen om hvordan sykdommen til bestemoren din påvirker dere som familie og hvordan den påvirker deg. 

Dersom du synes det er vanskelig å snakke med mamma om dette, så kan du ta kontakt med helsesøster på skolen, eller på helsestasjonen for ungdom i hjemkommunen din dersom de har dette tilbudet. Helsesøster er vant til å lytte til ungdom som strever, og dere kan finne ut av hvordan du skal forholde deg til sorgen din framover. 

Jeg håper du fant dette svaret nyttig. Jeg ønsker deg all lykke til, jente 14, det er du verdt.

Med vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva er sorg, og hvordan sørger man?

jente sorg (colourbox.com)

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie