Hopp til hovedinnholdet

For nokre dagar siden fant eg ut at typen var utro mot meg med bestevenninna mi, eg veit ikkje kva eg skal gjere... istaden for å kjenne sinne ovenfor dei så føler eg skyldfølelse.. eg prøver å bli sint, men eg er for glad i dei... Typen har sagt at jeg er den eneste grunne  ti at han ikke har tatt selvmord

Jente 16 år
 

Spørsmål

For nokre dagar siden fant eg ut at typen var utro mot meg med bestevenninna mi, eg veit ikkje kva eg skal gjere... istaden for å kjenne sinne ovenfor dei så føler eg skyldfølelse.. eg prøver å bli sint, men eg er for glad i dei... Typen har og sagt at eg er den einaste grunnen han ikkje har toke sjølvmord, så er redd for at han skal gjere det viss eg slår opp med han. I like måte har bestevenninna mi «fucka» opp livet sitt, og eg er redd for at hun og skal ta sjølvmord viss eg bryter kontakten med henne. Hun har tidligare lidd av sjølvskading og er redd for at hun skal begynne igjen. Ingen av dei har god kontakt med foreldrene og alle me tre bur på hybel. Eg er basically den einaste dei stolar på, og den einaste som dei kan gå til med slike problem... men eg har ingen å gå til nå, eg kan heller ikkje fortelja alt som skjedde til foreldrene mine. Det verste er at eg syns meir synd på dei enn megsjølv. Eg kjem ikkje til å kunna leve med den skyldfølelsen.. kva skal eg gjere?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente!

Det er fint at du skriver til oss i ung.no! Jeg skjønner veldig godt at du er såret , skuffet og lei deg for å oppdage at kjæresten din har vært utro med bestevenninna di. Likevel betyr begge disse to for mye for deg til at du klarer å bli sint på dem og kutte dem ut fra livet ditt. Det er jo fint tenkt av deg og du har tydeligvis tenkt mye over hva du skal gjøre og hva de betyr for deg. Dette var sikkert en engangshendelse og at det også kunne skje under spesielle omgivelser (det skriver du ikke noe om).

Det du kan gjøre er å snakke med dem enten sammen eller hver for seg og  fortelle at du er klar over at de har vært sammen, hva du føler for dem begge to og at du ikke vil miste noen av dem. da har du vært ærlig med at du vet hva som har skjedd , men også at du er villig til å tilgi det som har skjedd.

Det er jo leit å lese at de begge to har det såpass vanskelig psykisk at begge to har snakket om å avslutte livene sine. Jeg tenker at det re viktig at de har noen de kan snakke med om dette og at de på hvert sitt hold kan få hjelp.

Jeg vil i første omgang anbefale at de snakker med helsesøster på skolen. Hun er vant med å snakke med ungdommer som har det vanskelig  og hun vet også hvem andre som kan være til hjelp dersom hun mener det er nødvendig å henvise dem videre.

Håper dette kan være til nytte for dere alle!

Vennlig hilsen helsesøster, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vennskap
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vennskap