Hopp til hovedinnholdet

Jeg gruer med alltid til tilstelninger på skolen, og foreldrene kommer.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei neste uke skal jeg og faren min på sånn greie info dag på VGs. Vi skal gå litt info om VGs. Og alle sammen skal dit med foreldrene sine ettermiddag. Og jeg gruer meg sinnsykt, jeg har alltid grudd meg til sånne greier etter skolen der foreldrene mine skal komme. De er utlendinger og kjenner ingen av foreldrene til de i klassen min. Og de kan ikke så godt norsk selv om de har vært her i 19år. Alle de andre foreldrene kjenner hverandre. I morgen skal jeg med klassen til en VGs og gruer ikke litt en gang til den gabgen, selv om gruppa mi er dritt. Jeg gruer meg barr til neste uke. Hvordan skal jeg takle det. Jeg pleier å bli så lettet når jeg er ferdig. Noen ganger later jeg som om jeg er syk og vi drar ikke, men dette er sykt viktig tydeligvis. Jeg tror jeg er redd for å skille meg ut. HJELP sier jeg bare med store bokstaver

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Så fint at du tar kontakt med oss når det er ting som er vrient :-) Det er så leit å grue seg til ting som skal skje!

Slik jeg oppfatter situasjonen handler det om at foreldrene dine ikke kjenner noen av foreldrene til de andre i klassen, mens alle de andre foreldrene kjenner hverandre. Du skriver at du tror du er redd for å skille deg ut, og jeg kjenner på den følelsen, at den er vond.

Likevel går du siste året på ungdomsskolen, slik jeg forstår det. Da tror jeg at både du, foreldrene dine, de andre elvene og deres foreldre - har vært igjennom dette mange ganger før. Jeg tror kanskje ingen forventer at noe skal være annerledes denne gangen. Det betyr at du kan senke skuldrene.

Jeg leser at du alltid synes det er en lettelse når sammenkomstene er over. Er det da slik at dagene fortsetter som vanlig? At sammenkomsten ikke egentlig gjør noen forskjell for hvordan du har det til daglig? 

Kanskje kan det være nyttig for deg å tenke igjennom følgende spørsmål:

- Er det egentlig så viktig om foreldrene dine ikke snakker med de andre foreldrene?

- Bryr de andre elevene seg om at foreldrene dine holder seg for seg selv under sammenkomstene?

Ofte er det slik at andre ikke er så opptatt av det som angår oss, som vi gjerne tror. Det betyr at de andre elevene og foreldrene trolig ikke er opptatt av dette i det hele tatt, men anerkjenner det slik det er. Kanskje er det bare i tankene dine at dette er problematisk.

Noen forhold i livet kan vi ikke endre på, som det at foreldrene dine er utlendinger. At de ikke snakker så godt norsk, er også noe som du ikke kan gjøre noe med. At de ikke kjenner de andre foreldrene, er trolig også noe du ikke kan påvirke. Det vi faktisk kan gjøre noe med, er våre egne tanker og hvordan vi tenker om ting.

Hvordan ville det være for deg å ha det hyggelig med foreldrene dine, når de er med deg på ulike typer arrangement? Ikke at du nødvendigvis må sitte med dem hele tiden, men at du også gir inntrykk av at foreldrene dine er ålreite mennesker. Dette er trolig en ny måte å tenke på, og kanskje må du øve litt - men det kan føre til at du kan kjenne på stolthet istedet for en type skam (som kan ligge bak at du gruer deg til slik anledninger). Stolthet er en hyggeligere følelse enn skam.

Det fremkommer ikke om du har snakket med noen om dette. I alle fall kan det kjennes godt å ha snakket om dette med noen, gjerne en god venninne eller venn, som du stoler på. Kanskje kan du trygges på at dette ikke egentlig er så viktig.

I tillegg kan du alltid snakke med helsesøster på skolen, eller på helsestasjonen. Det kan hende hun har noen nyttige tanker om dette.

Håper at dette var til hjelp. Lykke til :-)

 

Med vennlig hilsen Familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie