Hopp til hovedinnholdet

Har det tungt, vil ikke bo hjemme, foreldrene mine stoler ikke på meg.

Gutt 14 år
 

Spørsmål

Mamma og pappa stoler ikke på meg. De lar ikke meg sitte på rommet mitt med døren lukket og de kommer inn støtt og stadig. De lar meg aldri være alene bortsett fra før de kommer hjem fra jobben (rundt 30 min). Mamma blir også ofte sint. Og selv om det kanskje ikke er på meg men på søsknene mine (søster på 8 og bror på 11) så føler jeg at alt er min feil. Jeg har bare lyst til å dø når det skjer. Jeg går til psykolog også (på grunn av depresjon og angst) og hver gang etter at jeg har vært hos henne så får jeg bare lyst til å drepe meg selv. Jeg har fortalt dette til foreldrene mine men de tvinger meg til å fortsette å gå dit. Jeg vil ikke bo hjemme lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Besvart 17.01.2019 21:32
 

Svar
Hei, gutt på 14 år

Fint at du skriver til oss for råd når du har det tungt og vanskelig.

Du skriver ikke noe om hvorfor dine foreldre ikke stoler på deg. Er dette kanskje fordi de er bekymret for deg nå som du har det vanskelig og så oppleves denne bekymringen som egentlig er ment som omsorg som ubehagelig for deg? Dette er det bare du og de som er rundt deg som kan svare på. Det kan være lurt at du forteller til dine foreldre at du synes det er vanskelig med følelsen av at de ikke lar deg være noe i fred. Det er sikkert lettere for dem å gi deg litt mer "rom" dersom du også er ærlig med dem. Det er lurt å ha en åpen dialog hjemme dersom man klarer det. Dette er absolutt ikke alltid så lett og kanskje når man har det vanskelig så kan alle følelsene ende i frustrasjon og irritabilitet heller enn at man snakker om ting på en ordentlig måte. Det høres ut som de er bekymret for deg siden du skriver at de "tvinger deg" til å gå til psykolog. Dersom du synes det er vanskelig å fortelle dem hvordan du har det hjemme kan du skrive det på en lapp/brev eller vise spørsmålet/svaret her på ung.no. 

Du forteller at du går til psykolog pga. angst og depresjon. Både angst og depresjon over tid er slitsomt og tungt å forholde seg til. Det at du tenker at "alt er din feil" tror jeg kan være styrt av depresjonen. Det er vanlig å tenke at man gjør mye feil når man har det som verst. Dette trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Tankene man får når man er inne i en depresjon vil nettopp være preget av depresjonen. Når du kommer deg ut av depresjonen vil du tenke annerledes. Det er viktig at du ikke gir opp å komme deg ut av disse lidelsene som er tunge å ha (angst og depresjon). 

Du skriver ikke noe om hva som gjør at du har lyst til å drepe deg selv etter at du har vært hos psykologen. Det kan hende at dette handler om at du synes det er tungt å snakke om det som er vanskelig og at dette vekker følelser i deg. Mange synes at det er vanskelig å kjenne på følelser. Det er ikke farlig å kjenne på følelser og de er egentlig "kommunikasjon" eller "signaler" for oss mennesker slik at vi kan både få vite hva vi trenger fra oss selv eller andre. Man kan øve seg på å tåle følelsene sine bedre. Dette kan man for eksempel få hjelp til å gjøre hos psykolog. 

Ønsker deg masse lykke til og sender en klem. 

Med vennlig hilsen psykologen 

 
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Problemer hjemme
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om problemer hjemme