Hopp til hovedinnholdet

Opplever kontakten med mamma som sår og vanskelig

Jente 20 år
 

Spørsmål

Moren min ringer aldri og spør om hvordan noe går. Hun har aldri satt foten ned, ryddet opp i forholdet mellom meg og søstrene mine, og det var visom måtte rydde opp-bl.a. si ifra om at hun måtte skille seg fra faren vår. Hun har store problemer med moren sin,som ingen av oss egentlig er noe særlig begeistret over(egoistisk) og sier aldri ifra til henne, selv om hun har masse følelser som ikke er gode ovenfor hennes egen mor. Jeg har funnet ut av at jeg vil ta opp fag, matte. Er ikke spessielt god har 2, og det kommer til åkreve masse for å få 3. Da jeg ringte henne for å få støtte, så sier hun ,etter MYE nølig,hvor hun ikke legger skjul på at hun tviler etter at jeg spurte henne"Tror du jeg kommer til å få en 3? Har du troa på meg" svaret var"mjaaah..neeei..Jo,eller 3 tor jeg nok kasnje du klarer" Jeg er så skuffet. I denne sårbare posisjonen hvor jeg ønsker å rydde opp i livet mitt, så er hun ikke der!! Hun sa" jeg prøver bare å være realistisk" Dette er så sårende!

Besvart 11.06.2019 09:53
 

Svar
Hei

Jeg forstår at du er lei deg og skuffet over at forholdet til moren din ikke er slik du kunne ønsket deg. Det høres ut som du savner støtten og anerkjennelsen hennes. Det høres ut som du savner at moren din tar ansvar for både seg selv og dere andre i familien slik en voksen forelder bør gjøre.  

Du skriver at mamma ikke har ryddet opp i vanskelige relasjoner i familien, slik du har ønsket deg. Og at hun ikke klarer å gi deg støtte når du ber om det. Hva kan være årsaken til dette, tror du? Når du skriver at moren din også har et vanskelig forhold til sin egen mor får jeg tanker om at hun kanskje strever med ting i voksenlivet sitt som har bakgrunn i hvordan hun ble oppdratt da hun var yngre. Kanskje har hun aldri selv lært hvordan hun skal støtte og anerkjenne, fordi ingen gjorde det med henne som barn. Kanskje er det ting moren din strever med i voksenlivet sitt som gjør at hun ikke klarer å være tilstede for deg og søstrene dine slik hun burde - selv om det hun strever med ikke har noe med dere å gjøre, og absolutt ikke burde gå ut over dere. Men det kan uansett være en forklaring.

Mye av det jeg skriver her er mine tanker og ideer til hvordan det kan være. Det er ikke sikkert du kjenner deg igjen. Men hvis du kjenner deg igjen, og hvis du føler deg komfortabel: da kan du kanskje spørre moren din om det? Spørre hvordan hun hadde det da hun var barn? Kanskje er det fint for henne å få lov å fortelle litt om hvordan det har vært for henne å stå i alle disse vanskelige situasjonene både med faren deres, med sin egen mor, og med dere. Kanskje vil du forstå litt mer av dette, og det vil gjøre en forskjell for deg. Og kanskje vil du kunne fortelle ordentlig hvordan dette har påvirket deg slik at moren din har mulighet til å forstå, og dermed justere seg etter det. 

Jeg oppfordrer deg derfor til å invitere mamma til en samtale. Helst når det er rolig og dere har god tid. Si ifra på forhånd at du har noe viktig å snakke med henne om, slik at hun er litt forberedt og kanskje lytter ekstra godt til det du skal si. Det er lurt å ta det når dere er sammen, fremfor på telefonen.

Fortell mamma at du opplever lite anerkjennelse og støtte fra henne, og at det sårer deg. Du trenger ikke anklage mamma, du kan bare si at dette gjør vondt for deg! Forsøk også å si hva du savner i forholdet til mamma. Hva konkret skulle du ønske at hun gjorde for deg, eller sa til deg? Det er en lur ting å snu om på problemet: man sier hva man vil ha ("Jeg vil at du skal vise at du tror på meg og at du er der for meg. Jeg vil at du skal ringe meg oftere og spørre hvordan det går! Jeg vil at du snakker med meg om hvordan jeg har det.") fremfor hva man ikke vil ha (tvil og avstand). Mer samvær mellom dere som er positivt, der dere gjør ting sammen, vil trolig gjøre en forskjell. Det er vanskeligere å krangle eller være sint på hverandre når man nettopp har hatt det fint sammen. Kanskje mamma blir veldig glad for å høre at du savner å prate med henne og få støtte av henne? Kanskje mamma trenger å få høre hvor mye hun betyr for deg. Det er ikke sikkert hun forstår at hun er så viktig for deg som du gir uttrykk for her. 

Hvis du ikke vil snakke med moren din - kanskje du kan skrive et brev? Noen syns det er lettere sånn. Da kan brevet skrives - og leses - i fred og ro, uten at man tar opp problemene midt i en krangel slik det ofte blir. 

 

Jeg håper at dette ga deg noen tanker og noen tips til hva du kan gjøre videre i kontakten med mamma. Og jeg håper virkelig at hun vil lytte til deg og ta deg på alvor. Jeg ønsker deg alt godt videre, håper forholdet mellom deg og moren din blir bedre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer

Novelle: "Kjære mamma"

Vold (colourbox.com)

20 år er gått. 20 lange år siden jeg sist var i kontakt med deg. Dager, uker, år, og først nå tar jeg opp kontakten igjen. Hvorfor, spør du kanskje. Det vil du skjønne etter hvert.

Novella er skrevet av Siri

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie