Hopp til hovedinnholdet

Besteforeldrene mine vil ikke ha noe med meg å gjøre fordi jeg ikke vil ha en kristen konfirmasjon. Hva skal jeg gjøre?

Jente 15 år
 

Spørsmål
Hei Jeg er en jente på 14 år og har nettopp tatt det vanskeligste valget i mitt liv . Helt siden jeg var født har mine besteforeldre forventet av meg at jeg skall være kristen, det er det jeg har blitt oppdratt til selv om verken mamma , eller pappa (besteforeldre på far siden) er veldig kristne , selv om pappa sier han er det har han aldri dratt verken meg eller lillesøstrene mine med i kirken uten om dåp , bryllup og begravelse . Jeg liker å reflektere og tenke over livet, døden , mennesket og gjennom alt dette ble jeg "kjent" med humanetisk forbund . De tenkte det samme som meg , de forstod meg og jeg følte at jeg paser inn sammen med dem . Jeg har lest bibelen , jeg har prøvd å forstå og prøvd å tro på det jeg leser i den , men jeg kladrer det ikke . alle vennene mine tar kristen komfirmasjon,selv om jeg vet at mange ikke tror på noe av det en dag fikk vi besøk av kirken på skolen og de snakket ganske lenge. Helt fram til dette øyeblikk det hadde jeg bestemt meg for å ta kristen komf. bare fordi det var det som var forventet av meg . Men etter forelesningen fra presten ringte jeg bestemor (bestefar kan skremme meg av og til) og sa : Jeg er så utrolig glad i dere , men jeg tar borgelig komf. fordi det føles riktig for meg og jeg ber dere om å respektere mitt valg . Så la hun på uten å si et ord . Jeg var et nervevrak resten av dagen og lurte på hva de ville si , men en liten stemme inn i meg sa at de kom til å fårstå selv om de ikke likte det ville de forsatt være glad i meg. Så gikk jeg hjem og så fikk jeg en melding av Bestemor der det stod : Hei du gav oss et sjokk og vi har ikke annet å si enn at dette er veldig vondt for oss og etter dette kan vi ikke si at vi vill ha kontakt med deg igjen . Jeg gråt lenge og ringte en vennine som trøste meg , etter en stund snakket jeg med mamma og pappa . De (spesielt Pappa) ble rasende og han gikk for å snakke med dem , men de sto på sitt de ville ha så lite som mulig å gjøre med meg . Både mamma , pappa , onklene mine og eg har prøvd å snakke med dem om dette men de hører ikke . Jeg gråter meg i søvn ofte for jeg er så gjævla glad i dem , men og så gjælva forbanna på dem , jeg er deres første barnebarn og de skyver handa av meg så lett som bare det . Hver gang de ser meg krymper de seg og ser ned . Pappa er kjempe snill og snakker, kjefter,diskuterer med dem hele tiden om dette , men de viser ikke snev av følelser. Jeg har begynt å lure på om jeg bare ikke skulle tatt kriten komf. og sluppet dette helvete , men da hadde jeg løyet dem opp i fjeset og hadde det vert rett , ?? eller hadde det gjort dem glad og ja kansje jeg løy for dem , men alle er glade . jeg skulle ønske at alt var annerledes .Jeg vet at moralen er at jeg skall ta eget valg og ikke lyve , men alt i alt gjorde jeg noe dumt ? religionen deres er alt og jeg må ha sårt dem hardt . Jeg vet ingenting lengre. jeg er også bifil , men dette ville jeg ALDRI si til dem , da hadde de drept meg , det verste er at jeg faktisk tror at de hadde vert i stand til å skade meg viss jeg hadde fortalt dem om min legning . De slo pappa og brødrene hans da de var små , men det er lenge siden og det var ikke vondt , bare et klaps ,og då var det ikke så ulovelig å slå barn . Men jeg er redd for dem , redd for hva som kommer til å sje nå . Jeg gråter mye i det siste og kjæresten min (gutt) er kristen , men han aksepterer meg som den jeg er , han sier at han elsker meg uansett om jeg er bifil eller hetro , eller om jeg er kristen eller humanist . hvorfor er ikke bestemor og bestefar slik ??
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei du!

Beklager at du har ventet på svar!

Jeg forstår veldig godt at du er veldig lei deg. Det er alltid trist å oppdage at mennesker en er glad i er mere glad i seg selv enn i deg. Du høres ut som en reflektert og fornuftig jente. Det med tro er viktig og du har vist dem respekt ved ikke å lyve til dem selv om sanheten er ubehagelig. Ekte kjærlighet går på tvers av slike ting. Hadde de greid å være ordentlig glad i deg, hadde ikke din tro spilt noen rolle.

Til deres unnskyldning kan man si at de sannsynligvis er oppdratt til å være sånn og at det er vanskelig for dem å tenke nytt. Som kristne burde de likevel ha nok respekt for deg som menneske til å godta dine valg. jeg tror neppe du trenger å være redd for noe annet enn følelsene dine i forhold til dem. Følelsene dine har du all rett til å beskytte. De, eller andre for dem slags skyld, har ingenting med hvilken legning du har. Det er definitivt en privat sak.

Jeg ønsker deg en riktig god borgerlig konfirmasjon i trå med det du tror. Kos deg med de som er glad i deg og glade for deg. Det er lov til å være trist for at besteforeldrene dine ikke greier å være ordentlig glade i deg, men ikke la det ta for tor plass, husk at det er mange andre som er gald i deg!


Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Konfirmasjon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om konfirmasjon


Quiz: Hva vet du om trafikk og førerkort?

Kan du kjøre traktor når du har tatt bilsertifikatet?