Hopp til hovedinnholdet

Moren min gjør det vanskelig for meg å være sammen med kjæresten min. Alt som jeg synes er trygt og flott blir revet ut av armene på meg, hva er mine rettigheter? hva kan de nekte meg?

Jente 15 år
 

Spørsmål

Er ikke helt sikker på hvilken kategori jeg vil legge dette spørsmålet under, det har seg slik at jeg og kjæresten min, som nå er 19, jeg blir 15 i desember. Vi har hatt det fint sammen uten problemer fra foreldrenes side helt til nå. Jeg er livredd for samboeren til mamma, og jeg føler også at mamma går imot meg og kjæresten min nå. Samboeren til mamma står og lyger til meg om at typen min har gjort sånn og sånn, og at de han har jobbet med har sagt stygge ting om ham, da de engang ikke kjenner ham, og jeg vet at det han står og beskylder kjæresten min for ikke er sant. Jeg tør ikke å banke i bordet å si at nå er det nok, jeg vil ikke ha deg her. Jeg kan ikke ha et forhold til mamma der jeg stoler på henne, og jeg føler ikke at hun gjør noe til mitt beste. Jeg føler meg forskjellsbehandlet fordi fortiden min har vært dum, og idiotisk.. og føler at dette nå skal gå ut over meg, jeg synes det blir så rotete å skrive, for det blir så mye surr oppe i hodet. Hovedsaken nå er jo den at jeg og kjæresten min vi får knapt være med hverandre mer, og jeg føler at jeg blir tvunget til å finne meg andre venner, jeg har alltid vært hu som har stått og sett på, fordi ingen har hatt lyst til å være venner med meg. Jeg vil gjerne tilbringe tid med kjæresten min, for jeg føler at hans familie er mye mer en familie enn min egen. Der føler jeg meg trygg, og der stoler jeg på alle. De vil hjelpe meg, men får ikke gjort noe som helst, jeg er redd.. og aner ikke hva jeg skal gjøre. Får ikke gjort noe annet enn å rydde hjemme fordi nå må rommet mitt males, grunnet at barnevernet er blandet inn, og det har ikke noe med meg å gjøre, jeg vet ikke rett og slett. Jeg spiser unormalt lite, sover vel knappe 2-3 timer om natten, og orker ikke egentlig å gå på skolen i det heletatt.. Har heller ingen andre som jeg kan få trøst hos, eller som jeg kan støtte meg på. Jeg føler at alt som er mitt, og alt som jeg synes er trygt og flott blir revet ut av armene på meg, hva er mine rettigheter? hva kan de nekte meg? Hjelp meg med å få svaret på det, jeg tør knapt å sitte her å skrive dette.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

 

Beklager at du har ventet på svar fra oss.

 

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Det å ikke få lov til å være sammen med den man er forelsket i på den måten man vil er vondt. Hva er det moren din og samboeren din er redd for? Mange foreldre viser sin bekymring for sine barn på en dum måte ved for eksempel å bli sint og urimelig. Er det noen måte du kan snakke med moren din og spørre henne om hva det er hun er redd for?

 

Så lenge du er under 18 må dine foreldre gi deg tillatelse til å flytte. Det er de som er økonomisk og juridisk ansvarlige for deg til du er myndig, i ditt tilfelle moren din. De ensete som kan flytte deg mot dine foreldres vilje er barnevernet. Da må du være utsatt for omsorgssvikt og du ville høyst sannsynligvis ikke få flyttet til kjæresten din. Det er også en ting du må være klar over, så lenge du er under16 begår kjæresten din en straffbar handling dersom dere har sex. Selv om du vil det selv kan han bli anmeldt, dømt og i verste fall fengslet for å ha sex med en mindreåring.

 

Jeg tror det er bedre for deg dersom du finner en måte å få snakket med moren din om hvorfor hun er bekymret og hva du kan gjøre for få tilbake tilliten hennes. Det kan være en ide å få med seg en annen voksen som både hun og du stoler på når du snakker med moren din.

 

Lykke til!

 

Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Problemer hjemme
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om problemer hjemme