Hopp til hovedinnholdet

Skuffet over mamma!

Jente 18 år
 

Spørsmål

Jeg sitter her og er så utrolig skuffa av mamma at jeg føler meg kvalm. Jeg har en utrolig god venn i klassen. Han er fra Chile, men har bodd her siden han var 4. Skoledagene mine hadde vært så utrolig kjedelig uten han. Vi ler og prater hele tiden, han gjør meg så glad. Han gjør at jeg faktisk synes det er kjekt på skolen. Vi har også vært ilag en del hjemme, og har også begynt å holde på litt. Vi bor ganske langt vekke fra hverandre, så pappa må kjøre meg bort hvis jeg skal bort og omvendt. I går så var han og ei venninne av meg her der vi drakk litt på loftsua og bare kosa oss og så film og sånn, men han kom litt før ho. Han har aldri møtt mamma, men møtte ho i gangen og hilste på ho og sann før vi gikk opp. Han ble her også litt lengre enn venninnen min, altså til ganske seint. I dag når jeg sto opp så jeg på mamma at hun var ganske sint, og hun begynte å spør når de gikk i går, for hun hørte en som gikk seinere enn den andre. Så spurte hun sint om jeg var sammen med han. Og da svarte jeg fort men irritert at nei, vi er bare venner, har ikke jeg lov til å ha det? så begynte hun å si at han der e ikke noe for meg, at han er en liten gutt, at vi ikke er noe like og masse sånn. Jeg fikk helt sjokk. Jeg sa at han er bestevennen min, og da ble hun bare enda mer sur. Spurte om jeg ikke kunne finne andre bestevenner enn han, på en utrolig frekk måte og blabla. Jeg såret meg så utrolig dypt at jeg ikke klarte å si det ville tilbake. Hun ble seriøst utrolig sur. Begynner å snakke om som alltid at jeg må få orden på livet mitt osv. Noe jeg ikke skjønner noe av! Har alltid vært ganske pliktoppfyllende, aldri røyket, begynte å drikke litt når jeg var 17 (men snakket med mamma og pappa om det), får gode karakterer, er med venner og trener. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan være så utrolig fordomsfull mot han! Hun kjenner jo ikke gutten. Det var moren til en i klassen som fortalte hun en gang at de guttene fra den plassen han kommer fra driver med hjemmebrent og sånn, men jeg sa at det ikke var sant at han gjorde det. Men det kan vær hun fortsatt tenker på det. Men han er jo 18 år. Han er flink på skolen, jobber. Han røyker, men det vet ikke hun. Jeg skjønner ingenting.. Hun snakket jo nesten ikke med han heller. Hun snakket om han som om han var mye yngre enn meg og drev med narkotika eller noe. Jeg trodde faktisk hun skulle like han.. Han er en utrolig likt person. Den mest likte personen i klassen faktisk. Og han er kommet veldig godt overent med blant annet foreldrene til ei anna venninne. Jeg har vært oppe på rommet og bare grått etter det hun sa. Jeg ble så utrolig skuffa og såra av hun. Hun kan jo dessuten ikke bestemme hvem jeg skal være med! Jeg er faktisk utrolig glad i han, og elsker å være med han..

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Jeg skjønner godt at dette er vondt for deg! Å oppdage slike sider ved foreldrene våre er ikke lett. Dette viser kanskje at du er i ferd med å bli voksen, og at du på noen områder tenker mer nyansert enn moren din.

 

Heldigvis er du så gammel at hun ikke lenger bestemmer så mye over deg. Hun kan jo mene masse, og kanskje gjøre livet surt for deg, men det er nå tross alt du som velger dine venner.

 

Du kan velge hvor mye energi du skal bruke på å prøve å få henne til å forstå deg. Kanskje dere kan snakke sammen om dette, kanskje er hun interessert i å høre hva du har å si. Hvis hun ikke er det, er det ikke så mye du kan gjøre, annet enn å tåle at hun er misfornøyd med ditt valg. Det kan jo hende at du skal ta valg senere i livet som hun heller ikke er fornøyd med, og det må dere leve med begge to.


Vennlig hilsen

Relasjonspsykologen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vennskap
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vennskap