Hopp til hovedinnholdet

Jeg gjorde noe dumt, og nå er det vanskelig å være meg.

Jente 14 år
 

Spørsmål

Jeg gjorde noe dumt for to noen måneder siden, og jeg mistet så og si alle vennene mine. Ble totalt fryst ut av alle. Og jeg hater skolehverdagen min. Det eneste jeg vil nå er å bytte skole. Men jeg tørr ikke å fortelle faren min det, i og med at han får voldsomme ''sinne anfall'' og jeg tror ikke han kommer til å forstå. Jeg snakket om at jeg ikke følte meg bra på skolen og sånt, og da sa han at jeg var en pingle. Og at jeg burde drite i hva andre mener om meg. Men han forstår ikke hvordan det er. Jeg tror jeg sliter med depresjon. Jeg får ikke sove, jeg spiser mye mer, jeg klarer ikke å glede meg over noen ting (kunne ikke gitt mindre f i at det er jul), jeg har ikke lyst til å gjøre noe som helst, jeg er trøtt og utslitt hele tiden. Det eneste jeg kan se litt frem til er å slippe skolen, og få helg. Når det først blir helg tenker jeg hele tiden på at jeg må gå gjennom enda en uke på skolen, og jeg er nesten på gråten. Jeg vil bli borte...

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Alle kan gjøre noe dumt.  -Det kan bli ubehagelige konsekvenser, men det er som regel mulig å få ryddet opp etterpå.  -Jeg tenker at det er lurt å få litt hjelp til det.  Det å føle seg frosset ut av folk, er jo ingen god følelse.  Og det er lett å si at man ikke skal bry seg, men det er ikke enkelt.  Jeg tenker ellers at det høres litt bekymringsfullt ut med det sinnet til pappan din.  Og også at han sier negative ting om deg.  -Det skal ikke være slik at man skal være redd for foreldrenes humør.  -Det kan du også prate litt med noen om.  -Du forteller at du blir trist, deprimert og tiltaksløs av dette.  -De signalene tar du nå på alvor, og det er bra.  -Prøv å få til å prate med noen om dette.  Det er mulig å få hjelp. Du kan prate med helsesøster på skolen din om dette, med en sosiallærer eller en annen voksen du har tillit til.  Prøv å be om en prat.  -Det er godt å få litt støtte i en slik situasjon.  Dine tanker om skolebytte, er jo noe du kan drøfte med sosiallærer/lærer.  


Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie