Hopp til hovedinnholdet

Er bekymret for barnefarens oppførsel

Annet 20 år
 

Spørsmål

hei jeg er ei jente på 20 år har en sønn på 3 mnd.Jeg og barnefaren bor i sammen. Jeg er utrolig bekymret for barnefaren for han driver å kjører rundt med vennene sine seint på kvelden og kommer ikke hjem før kl 04:00 på morgen.Han sier selv at han er utrolig sliten og trøtt. Pluss at han sover fram til han skal på jobb. Jeg har prøvd å snakke med barnefaren om at jeg synes ikke det er noe greit at han driver å kjører rundt så seint på kvelden. Men jeg føler at han ikke vil høre på meg Spørsmålet mitt blir da: Hva kan jeg gjøre? for jeg føler at det ødelegger mye av forholdet vårt . Pluss at han sier selv at han er redd for at jeg skal gå ifra han. mvh en bekymret jente på 20 år

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss. jeg forstår godt at du er bekymret for din samboers oppførsel, tatt i betraktning at dere har fått barn sammen. Å bli foreldre er et felles prosjekt. Hvis hans aktiviteter om natten går ut over hans evne og kapasitet til å være der for deg og babyen, tar han ikke del i dette felles prosjektet slik jeg ser det. Babyen trenger dere begge. Dere trenger hverandre som foreldre og støttespillere. Og du trenger trolig litt avlastning slik at du kan få hvile på dagen innimellom, dersom du ammer og er mye våken på natten. Hvis din samboer bare sover når han er hjemme og hvis han ikke er tilstede på nettene, blir jeg bekymret for om dere får det samværet og den kontakten som er så viktig for en ny liten familie i starten. 

Du sier at du har forsøkt å snakke med samboeren din om at du syns hans oppførsel ikke er OK. Jeg blir nysgjerrig på hva for noe mer du har sagt enn akkurat dette? Har du fortalt han hvorfor du ikke syns det er greit? Hvorfor er et viktig ord. Jeg vil anbefale deg å forsøke å tenke litt etter hva som skjer med deg og dine følelser når samboeren din bare forsvinner ut og prioriterer venner og natteliv foran det nye familielivet. 

Et eksempel kan være noe sånt som dette: "Når du reiser ut med venner og blir borte hele natten føler jeg meg veldig ensom og alene om å ta meg av barnet vårt. Det sårer meg at du prioriterer venner og natteliv foran familien vi har laget sammen. Jeg trenger at du er der for oss, både rent praktisk men også følelsesmessig. Det er viktig for meg at du viser at du vil ta del i familielivet vårt, så jeg vet at du virkelig bryr deg. Jeg vil at du skal være hjemme med oss på nettene og jeg hadde ønsket meg at du var våken på dagen når du har mulighet, slik at vi kan være sammen alle tre. Jeg vil ha deg her tilstede, som kjæresten min og som far til barnet vårt!"

Dette er som sagt bare et eksempel på hvordan du kan formidle det som er viktig for deg. Du må finne dine egne ord, og hva som er passe for deg å si. Men jeg håper du forstår poenget. Fortell samboeren din hvilke følelser du får når han prioriterer som han gjør. Fortell hva du skulle ønske istedenfor.

Jeg håper en slik samtale vil kunne gjøre en forskjell for dere. Forsøk å snakke med han uten å anklage eller kjefte. Det holder, tror jeg, at man understreker tydelig hvilke følelser man selv har i situasjonen. Kanskje samboeren din skjønner hva som skal til for at dere skal klare å holde sammen og hva som er viktig for deg. Du skriver jo også at han ikke vil at du skal gå ifra han og det er et fint utgangspunkt! For meg høres det ut som han egentlig vil ha både deg og babyen i livet sitt men at han er forvirret og "henger igjen" i det gamle livet. Det er en stor omveltning og en stor overgang å få barn. Ikke alle takler dette i starten. Kanskje trenger han bare litt veiledning i forhold til alt det nye. Det er ganske normalt å få en slik reaksjon. Kanskje føler han seg litt på utsiden av den "symbiosen" som mor og barn ofte er i den første tiden? Kanskje syns han det er vanskelig å finne sin plass, og å føle seg nyttig? Og så ender det med at han reiser ut istedenfor. Disse tingene kan du spørre han om. Kanskje trenger samboeren din å få høre fra deg at han er en viktig og god ressurs selv om han ikke kan amme eller trøste babyen på samme måte som deg. 

Hvis det blir for vanskelig å snakke om dette på egenhånd, kan dere ta kontakt med et familievernkontor. De som jobber der er familieterapeuter og psykologer - utdannet i å veilede og samtale med par og familier som strever i hverdagen og som trenger hjelp til å snakke sammen. Tilbudet er gratis. Familievernkontorer finnes over hele landet.

Du kan også be om samtale for deg og samboeren din på helsestasjonen. I tillegg til vanlige samtaler med helsesøster, tilbys det som oftest mange bra foreldrekurs og grupper, der man lærer mer om det å være foreldre, og hva som kreves for å ta vare på hverandre og barnet når alt er nytt og overveldende.

Jeg håper samboeren din forstår dine behov og følelser slik at dere sammen kan nyte denne fine tiden med babyen deres. Jeg håper dette var til hjelp! 

 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer

Er du god å snakke med?

Snakker sammen i kantina på skolen (colourbox.com)

Alle trenger en som er god å snakke med en gang iblant. Her får du ti gode samtaletips for å bli en som det er lett å snakke med når livet er vanskelig.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie