Hopp til hovedinnholdet

Pappa drar ofte og besøker sin tidligere familie. Det er vondt.

Jente 13 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er j13. Jeg har gamle foreldre (pappa 60 og mamma 51) jeg synes det er veldig flaut å si hvor gamle de er, fordi jeg er redd for at folk skal kalle pappa pedo. Men det er ikke det som er problemet.. Før pappa var mamma sammen med en annen mann og de fikk to barn, men når barna gikk på barneskolen døde faren på en oljeplattform. Pappa var også sammen med en annen dame jeg så vidt vet hvem er og de fikk tre barn. Alle halvsøsknene mine er mellom 25- 30 år nå, og jeg er tante til fem. De bor en time vekke fra oss,jeg har lite kontakt med de tre søsknene mine der. Pappa er veldig glad i de.. spess jenten. Han er der hver helg, og det har han vært i snart fjorten år når jeg ble født. Hver helg rister han på klokken etter vi har spist frokost og drar og kommer hjem til pizza på lørdagskvelden, jeg og mamma synes det er helt sykt at han reiser vekk fra oss i helgene, er det ikke vanelig å være samlet som en familie da?Han sier også bare negative ting til meg hvis jeg fyrer i peisen.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Ut ifra det du forteller forstår jeg at du er en del av en stor og komplisert familie, med dine foreldres tidligere kjærester, flere halvsøsken og enda flere tantebarn. Mennesker som påvirker deg og som alltid vil ha noe med deg å gjøre, men som samtidig ikke var noen du valgte å ha i livet ditt. 

Du beskriver denne frustrasjonen ganske godt: "er det ikke vanlig å være samlet som familie da?" Jo det er jeg helt enig med deg i. Det er vanlig. Samtidig er den familien som pappa reiser til, også hans familie. Og for pappa vil det være vanskelig å være sammen med alle barna sine på en gang, ettersom dere ikke har så mye kontakt. Så da har han funnet en løsning som han sikkert tenker at fungerer godt. Kanskje forstår han ikke at du og mamma blir lei dere av at han drar fra dere, at dere savner pappa når han reiser fra dere hver eneste lørdag. Lørdager er fridager, viktige dager for familien til å kunne være sammen og slappe av. Dersom pappa velger bort dere hver eneste helg denne dagen kommer det kanskje tanker om at han ikke er like glad i deg og mamma, som i sin tidligere familie og sine andre barn? At dere ikke er like viktige? Og da kan man gjerne føle seg tilsidesatt og ensom. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det? Det er vonde følelser å bære på alene.

Det er derfor viktig at du får snakket med pappa om disse følelsene og om den frustrasjonen du bærer på. Han trenger å få vite at du tenker mye på dette og at det gjør noe med deg. Bare da kan han forstå, og gjøre noe med det. Du kan forsøke å snakke med han om det en gang dere har god tid og det er god stemning mellom dere. Altså, ikke rett før han er på vei ut døra en lørdag morgen, men kanskje heller en kveld dere er hjemme alle tre og ting er rolig. Tenk etter om det ville være best å snakke med han alene, eller sammen med mamma. Uansett hvordan det blir - prøv så godt du kan å ikke kjefte eller anklage. Bare si noe om dine egne følelser i dette! Forsøk å si til pappa at du blir lei deg når han drar. Og du blir lei deg fordi du er glad i pappa og gjerne vil være sammen med han, eller hva? Det kan faktisk være veldig fint og viktig for pappa å få høre at det er det det handler om!

Kunsten er altså å ikke kjefte på pappa, men å likevel si noe om at du blir såra. Forsøk å tenke igjennom på forhånd, hva som kunne gjort situasjonen bedre. Hvis du kunne bestemme - hvordan skulle det være istedenfor slik det er nå? Her må dere kanskje forhandle litt. Det er nok ikke sannsynlig at pappa slutter helt å besøke sin andre familie. De store barna der er jo også glade i han som sin pappa, og de vil ha han i livene sine. Selv om det er vanskelig og komplisert er de store barna også en del av pappas familie. Han føler seg kanskje delt og dratt mellom alt dette. Det er ikke lett - men det er sånn det bare er i akkurat deres familie. Uansett er det de voksne som må ta ansvar for å finne gode løsninger som rommer alle. Barna må aldri tvile på at foreldrene er glad i dem, selv om de ikke alltid kan være der sammen med dem. 

Jeg håper mine innspill gir deg noen nye tanker. Kanskje vil du vise svaret mitt til mamma og/eller pappa? Så har dere utgangspunktet for en prat.

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under - de gir flere tips. Jeg håper at pappa blir med på å snakke om dette og at han lytter til det du har å si, uten å bli sur eller føle seg angrepet. Gjennom en god og ærlig prat kan mye løses! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg?

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Ung.no gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer

Problemer hjemme? Få hjelp av familievernet

Familietrøbbel (colourbox.com)

Har du problemer i familien med krangling, rus, vold, overgrep eller fordi foreldrene dine ikke vil være sammen lenger? Da kan du få hjelp hos et familievernkontor.

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting!

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Er det vanskelig å snakke med foreldrene dine om personlige ting? Åpenhet og tillit vil alltid lønne seg i det lange løp, og husk at foreldre ikke alltid er like håpløse som du tror, og ofte kan hjelpe deg om du trenger det.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie