Hopp til hovedinnholdet

Pappa forskjellsbehandler meg og lillebroren min

Gutt 15 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg har en urettferdig far. Det har skjedd flere ganger at min lillebror provoserer meg og ypper. Når han gjør det står faren min bare å ser på eller bare ignorerer det. Men når jeg gjør noe er han på meg med en gang. For.eks Her om dagen var jeg , pappa og lillebror ute og jeg og lillebror begynte å småkrangle. Det ende med at lillebror tok en snøball og latet som han skulle kaste på meg. Når jeg beskyttet ansiktet mitt fordi jeg trodde han skulle kaste den (Noe han ikke gjorde) Sa han "HA! se hvor redd du er" Dette fikk meg til å legge han ned i bakken. Da ble pappa fly forbanna på meg selv om han hadde sett at lillebroren min provoserte i forkant og truet med å kaste snøballen. Jeg har prøvd å konfrontere pappa med det men han nekter bare for det eller finner på en eller annen dårlig unnskyldning. Er det en eller annen god måte vi kan løse dette på?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Ut ifra det du skriver forstår jeg at du føler deg urettferdig behandlet. Det er ingen god følelse. Jeg syns det er fint at du ønsker å finne andre gode måter å løse konflikten med din far og lillebror på. Det får meg til å tenke at du er veldig glad i dem og at du ønsker å få et bedre forhold til dem. 

Først av alt vil jeg si at det ikke er uvanlig at man som ungdom og storebror føler at foreldre ikke forstår en og at man får mye ufortjent kjeft. Det er heller ikke uvanlig at man føler at foreldre forskjellsbehandler mellom søsken. Jeg forstår at du har en lillebror. Men du skriver ikke hvor gammel han er, det vil selvsagt ha noe å si for hvordan din far behandler han og deg ulikt. Hvis han er veldig mye yngre enn deg må du nok regne med at faren din forventer at du tar mer ansvar og viser mer tålmodighet og forståelse enn lillebroren din. Slike egenskaper tar det litt tid å utvikle. Man kan ikke forvente den samme forståelsen av en konflikt, av for eksempel en 8-åring og en 15-åring.

Noe forskjellsbehandling må du nok derfor regne med, bare som følge av at du og lillebror har ulik alder, men også fordi dere helt sikkert er forskjellige som typer. Søsken er jo ikke like så da kan ikke foreldre behandle dem likt. Det ville på en måte vært urettferdig å bli behandlet helt likt og! Bare tenk over hvilke fordeler du har som storebror?

Kanskje noe av årsaken til forskjellsbehandlingen er at pappaen din forventer andre ting av deg enn av lillebroren din. Hva kan dette i så fall være, tenker du? Tenker han at du er den mest ansvarlige av dere to, forventer han mer av deg enn det du egentlig tenker er greit? 

Jeg vil tro at den måten du opplever å bli forskjellsbehandlet på gjør at du føler deg oversett av pappa, og dermed kanskje litt ensom? Og å kjenne seg ensom er vondt, ennå mer når man føler seg ensom i sin egen familie. Derfor er det bra at du vil forsøke å endre situasjonen for at forholdet mellom dere skal bli bedre. Både mellom deg og pappa men også mellom deg og lillebror. 

Mitt tips er at du inviterer pappa (og eventuelt lillebror, hvis du tror han kan klare å delta) til en rolig prat, en prat som gjerne finner sted når det er "fredstid" og det i utgangspunktet ikke er krangling. Det vil kunne gjøre en forskjell!

I samtalen er det lurt å ha fokus på løsninger! Si til pappa - ikke bare hva som er galt, men også hvordan du skulle ønske det var istedenfor. Og si noe om hvordan DU føler deg når du opplever å bli forskjellsbehandlet eller ikke sett. For eksempel kan du si noe slik som:

"Pappa, når du alltid tar parti med lillebroren min i krangler men ikke ser hvordan jeg har det eller hva jeg ble utsatt for, føler jeg meg oversett og jeg føler det som at du ikke tror på meg. Dette sårer meg! Så jeg føler meg veldig alene. Selv om lillebror er mindre enn meg er det noen ganger sånn at jeg også trenger å bli sett og trenger støtte. Jeg vil at du skal ta meg mer på alvor og se ting også fra mitt perspektiv". 

Du trenger selvsagt ikke bruke mine ord, du må finne dine egne! Men jeg håper du forstår poenget mitt. Si noe om dine følelser og hva du ønsker skal være annerledes! Dette krever at du nok forbereder deg litt, tenker nøye igjennom hva du føler og hvordan det kunne blitt bedre. Kanskje kan du skrive et brev til pappa? Eller vise han svaret her fra meg, så kan dere snakke ut ifra det? Hvis du kan huske tilbake på noen opplevelser du har hatt med pappa og/eller lillebror som har vært fine, og bruke disse som utgangspunkt for å få øye på noe du vil ha mer av, kan det også være nyttig tror jeg.

Hva tror du om dette? Jeg håper det vil bli en positiv opplevelse for deg å forsøke å ta tak i situasjonen hjemme. Jeg håper at pappa virkelig lytter til deg denne gangen. Jeg syns det er flott at du tar initiativ til å gjøre noe når situasjonen hjemme er vanskelig. Jeg ønsker deg lykke til! Les også artiklene jeg har lagt ved under. De handler om det du tar opp.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Gruer du deg til å snakke med foreldrene dine om vanskelige ting i livet ditt? Kanskje er du redd for hvordan de skal reagere? Her får du tips til hvordan du kan gå fram.

Les mer

Krangler med mamma (eller pappa)

Jente og mor krangler (colourbox.com)

Når din egen mor (eller far) klager over noe av det du har gjort (eller ikke har gjort), man du bli irritert. Kanskje du blir frekk, kanskje blir de ufine, og dere er i gang.

Les mer

Søskenkrangel

Krangler (colourbox.com)

Har du opplevd å krangle med søster eller bror? Får du kjeft fordi du "alltid" starter en krangel med søsken? Eller er det kanskje du som er den irriterende lillesøsteren eller lillebroren?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie