Hopp til hovedinnholdet

Føler at foreldrene mine ikke liker meg

Jente 15 år
 

Spørsmål

Jeg er en jente på 15 år og føler at foreldrene mine ikke liker meg. Hver gang jeg prøver å snakke med dem så bryr de seg ikke og når jeg spør et spørsmål er jeg helt sikker på at de ignorerer meg. Jeg er ikke så ensom, jeg har jo mange venner, men jeg blir likevel veldig såret. De liker søsknene mine mye bedre enn meg og det merkes. Dette påvirker mye at hverdagen min og jeg har ingen å snakke med om dette problemet. Hva skal jeg gjøre for at de skal like meg?

Besvart 14.03.2019 09:30
 

Svar
Hei

Så fint at du setter ord på de vanskelige følelsene du har i forbindelse med det som skjer i familien din. Jeg forstår at det er vondt å oppleve at foreldrene dine ikke liker deg og at de favoriserer søsknene dine over deg. Å føle seg oversett kan være veldig vondt - nesten mer vondt enn å krangle, for når man krangler er man i det minste opptatt av hverandre. Vi trenger å føle oss sett, elsket og akseptert i familien vår. Foreldre elsker alle barna sine like mye og de ønsker at barna skal ha det bra. Men i perioder skjønner ikke foreldre hva barna trenger. Et godt eksempel på dette er når barna kommer i tenårene, slik du er nå. Da kan det bli mer avstand mellom foreldre og barn. 

Mange ungdoms-foreldre tror at jo eldre ungdommen deres blir, jo mindre trenger de dem. Tror du foreldrene dine tenker sånn om relasjonen mellom dere, at du ikke har behov for like mye kontakt som før og at det er derfor de virker å bry seg mindre? Ungdommer gir kanskje ikke så tydelig uttrykk for at de ønsker kontakt, slik de gjorde da de var yngre. Likevel ønsker ungdommer som regel foreldres oppmerksomhet. Slik du beskriver i ditt spørsmål her til oss!

Kanskje er foreldrene dine så fraværende fordi de tenker at de er til bry eller at de ikke vil mase på deg? Kanskje er de redd for å invadere privatlivet ditt. Eller kanskje er de sliten/lei seg/stressa over ting som skjer i sitt eget voksenliv, som egentlig ikke har noe med deg å gjøre, men som går ut over deg. Kanskje tenker de at søsknene dine (hvis de er småsøsken?) trenger dem mer og at du ser ut til å klare deg bra selv. Alt dette er jo bare mine gjetninger selvsagt, men det kan tenkes at du kjenner deg igjen i noe.

Du sier du ikke har noen du kan snakke med om det du står i. Og du spør hva du skal gjøre for at de skal like deg. Jeg vil aller først si til deg at du ikke skal endre på noe ved deg selv for å bli likt av foreldrene dine! Du skal få lov å være akkurat den du er og jeg er sikker på at foreldrene dine er glad i deg uansett hva du gjør. Det må du tørre å tro på. I tillegg oppfordrer jeg deg til å tørre å snakke med dem om det du opplever!

Du sier at de ikke bryr seg når du snakker med dem - så kanskje må du "invitere" dem til en prat, altså at dere lager en avtale om en tid der dere skal snakke sammen. Kanskje er det best når søsknene dine ikke er der. Helst et tidspunkt det er ro, dere har god tid, og det ikke allerede er krangling. Så syns jeg at du skal forsøke å fortelle mamma og pappa hva det er du savner og hvorfor. Dette er viktig. Forsøk å snakke om det fra ditt perspektiv! Du trenger ikke anklage dem for å ikke være greie foreldre, eller ikke tilstedeværende. Du kan rett og slett si at du liker å være sammen med dem. Du kan si at du tenker at når dere er sammen viser dere hverandre at dere er glad i hverandre og det trenger du å føle ekstra mye nå for tiden. Prøv gjerne å være litt konkret. Hva er det du kunne tenke deg mer av som ikke er der nå? Er det bare å gjøre ting eller er det også noe annet du ønsker? Mer tid til å prate? Hjelp med lekser? Finne på aktiviteter? En prat på sengekanten? Mer trøst? Osv. Hva tror du vil gi deg det du savner?

Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik samtale kan du for eksempel vise dem svaret mitt til deg her, og dere kan snakke ut ifra det. Ikke vær redd for å være åpen om vanskelige følelser, det er helt vanlig og noe de fleste foreldre blir glade for å høre om fra barna sine! Vanskelige følelser er like naturlig og viktig som gode følelser. Jeg håper du vil erfare at dette er positivt og at de i alle fall da hører på deg.

Jeg ønsker deg lykke til! Les gjerne de artiklene jeg har lagt ved under. De handler om noe av det du tar opp og kan gi deg flere tips i forkant av at du prater med dem. 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvtillit og selvfølelse

Fornøyd gutt (colourbox.com)

Har du dårlig selvtillit eller selvfølelse? Hva er forskjellen på de to, og hvordan kan du få god selvfølelse og passe god selvtillit?

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting!

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Er det vanskelig å snakke med foreldrene dine om personlige ting? Åpenhet og tillit vil alltid lønne seg i det lange løp, og husk at foreldre ikke alltid er like håpløse som du tror, og ofte kan hjelpe deg om du trenger det.

Les mer

Søskenkrangel

Krangler (colourbox.com)

Har du opplevd å krangle med søster eller bror? Får du kjeft fordi du "alltid" starter en krangel med søsken? Eller er det kanskje du som er den irriterende lillesøsteren eller lillebroren? Kanskje har du vært direkte redd for en søster eller bror?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie