Hopp til hovedinnholdet

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 år, vi er mye sammen, sover hos hverandre og treffes ofte. Vi har et problem med moren til kjæresten min, hun vil ikke slippe sønnen sin, det blir krangling og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.   

Jente 17 år
 

Spørsmål
Hei, jeg er en jente på 17 år:) Kjæresten min (17 år også) og jeg har vært sammen i 2 år nå. Vi har et sundt og godt forhold, som vi begge har det bra i. Vi er blitt veldig vandt med hverandre, og er sammen meste parten av uka, og sover hos hverandre nesten hver dag. men dette er fordi vi er så vandt til å være rundt hverandre, og former hverdagen etter oss begge, slik at vi kan ha det bra som et par, og så vi føler at vi får planlagt godt sammen:) Og dette er vi begge enige om at vi liker, og begge liker å dele mye tid sammen. Men foreldrene/ moren til kjæresten min sliter veldig med å gi slipp på sønnen sin, og liker vell egentlig og ha sønnen sin litt for seg selv noen ganger, og vil helst ha han hjemme så mye så mulig. Og da blir det til at jeg blir lite hjemme, noe moren min og meg skulle ønske ikke var slik. Men moren min er litt mer forståelsesfull og lar meg være med kjæresten min, for hun vet at det er det jeg vil, selvom hun skulle ønske jeg var mere hjemme. Men det klarer ikke foreldrene til kjæresten min å forstå. De oppfører seg nesten som de syntes at moren min er uansvarlig og ikke bryr seg om jeg er hjemme eller borte, de nevte tilogmed at de syntes mamma burde gi barne bidraget hun får for meg til dem siden jeg var så mye der. men i tillegg til det spiste jeg middag hjemme hos mamma hver eneste dag. Og dette syntes jeg var frekt. det er mamma som er forståelsesfull og gjør ting mye letter for meg slik at jeg får det bra. Vi har et veldig godt forhold. Nå for et halvt år siden ble kjæresten min og meg enige om at vi skulle fordele oss litt mer på hvor vi var så vi kunne være like mye hos moren min. Og det begynte vi med, men det likte ikke foreldrene til kjæresten min. Så de lagde en plan på hvor mye vi skulle være sammen og når vi skulle være hvor. Og den var slik at vi ikke kunne sove hos hverandre mandag, tirsdag, onsdag. og ikke være sammen på mandag. sove hos kjæresten på torsdag, gjøre hva vi vil i helgen(men regnet med at vi var hos dem) og hos meg på søndag. Jeg syntes dette blir feil, siden vi har vært sammen i to år, og i 1 år av dem har vi så å si levd sammen. og vi er blitt veldig knytta og avhengi av hverandre. Jeg går på skole en halvtime unda, og kjæresten min trener fotball hverdag på kveldstid, så det har altid vært sånn at vi bare fikk sett hverandre sendt på kvelden, derfor har vi sovi hos hverandre. men nå med den nye regelen er det nesten 4 dager i strekk hvor jeg ikke får sett kjæresten min. Og jeg syntes dette er veldig vanskelig. foreldrene mener dette er bra for oss så vi får slappet mere av hver for oss, og så vi ikke skal bli lei hverandre og ikke oppføre oss som ett gammelt ektepar. Jeg skjønner at vi er mye sammen, men vi liker det sånn, og har det best sammen. Spessielt jeg som har hatt litt vanskelig med syken min pga skilte foreldre, og litt ustabil far, og andre ting som har utviklet seg på grunn av dette. Og liker meg veldig godt med kjæresten min for da føler jeg meg trygg, avslappett, og andre ting, siden han er en veldig bra person for meg som hjelper meg igjennom masse:) Og da blir det veldig vanskelig, frustrerende, og uforståelig, at vi skal ha denne regelen nå etter 2 år! Moren er også veldig kontrolerende, og blander seg mye borti forholdet våres, eller ting vi skal gjøre o.l. Og det hjelper ikke akkuratt på syken min, jeg blir så sliten, og tankene spinner godt hos meg med alt dette. det blir for vanskelig for meg og jeg blir skikkelig fortvila og stresset og sliten. Kjæresten min og jeg har akkuratt vært på camping i 2 uker i ferien med familien hans. Men han måtte dra bort fra meg i 5 dager da han måtte jobbe(søn-fre) og jeg ble igjenn med familien hans. Og det var jeg ikke kjempe overveldet over. De er hyggelige og snille og tar godt vare på meg, men moren har litt mye rart for seg og kontrolerer masse og kverulerer masse... og jah det er masse som plager meg. Men da kom kjæresten min i hvertfall tilbake på fredag og jeg fikk vert med han på fred,lør,søndag. Men med familien hans, ikke alene tid. Og når vi kom hjem igjenn da måtte kjæresten min jobbe hele uken. Han jobber fra 6 om morningen til 10 på kvelden. Og jeg reiser en uke på ferie etter denne uken, så den eneste sjangsen jeg får til å se han er kveldstid når vi sover hos hverandre. Men det får vi ikke lov til av foreldrene/ moren hans! Henne ble tilog med irritert på meg fordi jeg kom innom og sa hei til kjæresten min i døren i 2min, for en dag siden. Og jeg skjønner ikke at de ikke klare å skjønne at vi vil dele litt tid sammen når vi kan nå før jeg reiser på ferie, men det blir heller til at vi ikke ser hverandre på ca. 2uker. Hva skal jeg gjøre!? Jeg vil ikke være sur på foreldrene til kjæresten min heller, for da setter jeg han i en vanskelig posisjon/ situasjon. Og dette har ført til at vi små krangler litt og blir fortvila. Foreldrene hans er veldig glad i meg, og hadde ikke noe i mot at jeg var der mye før, og jeg ble nesten som en i familien, og jeg likte dem veldig godt, og vi hadde et kjempe godt forhold. Men plutselig skjedde det noe. Kan de lage slike regler!? Hva syntes dere vi skal gjøre? Jeg skulle nesten ønske vi kunne flyttet sammen, men vet ikke om foreldrene ville likt det, også har vi ikke nok penger til det, da måtte vi evt. ha tatt lån. men vi vil helst vente til vi begge blir lærlinger og tjener egene penger. Hjelp meg!?
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei du!
 
Dette var da voldsomt, men jeg kan se problemet og utfordringen din. Det er virkelig bra du har en så forståelsesfull mor som lar deg være så mye sammen med kjæresten din hos hans familie. Jeg synes likevel at hvis du ønsker å være litt mer hjemme sammen med din mor og kjæresten din, så synes jeg dere skal gjøre det. Mor til kjæresten din kan ikke kontrollere han lenger nå som hun kunne når han var yngre, nå har han sin fulle rett til å si hva han vil gjøre. Men så lenge han bor hjemme hos foreldrene sine og er under 18 år må han følge de regler som er der, men det skal ikke hindre han å bevege seg utenfor huset.
 
Det kan også høres ut som om moren til kjæresten din har vanskelig for å "slippe" han, er hun bekymret for noe eller kan det være at hun føler seg ensom når han/dere ikke er der? Det er ikke hans/deres problem, da må hun finne på noe å gjøre og glede seg over at hun har en flott sønn som har en omsorgsfull kjæreste som deg, som trener og som jobber ved siden av.
 
Jeg synes nok også at du skulle dratt hjem sammen med kjæresten din når han måtte jobbe. Det må da være bedre for deg da å være sammen med din egen familie når kjæresten din skal jobbe likevel, så får dere heller avtale hvor dere kan treffes når han er ferdig på jobb. Hvis du låser deg ved å være sammen med familien hans hele tiden, blir det lite tid igjen for deg selv, noe som er veldig viktig. Du må også ha en vennekrets, møte de på fritiden og drive med noe for deg selv. Ikke vent på kjæresten din hele tiden, det kan bli kjedelig i lengden.
 
Jeg forstår at du savner han fort, dere tilbringer mye tid sammen så det er ikke så rart i det hele tatt. Dere får ha det fint når dere er hver for dere og så blir det mye å prate om når dere treffes igjen. Ett forhold trenger nye impulser fra begge parter.
 
Snakk med kjæresten din om det dere står oppe i, hva tenker han om at dere også skal være litt mer hos din familie? Jeg synes det høres ille ut hvis det må lages en plan for hvor dere kan/skal være når. Dere er så store og anvarsfulle mennesker nå at dette klarer dere å finne ut selv. Det kan være en løsning på sikt å leie seg en leilighet, men dere bør ha en jobb begge to og kommet litt lenger med utdannelse/lærlingtid for det er veldig dyrt å forsørge seg selv.  
 
 Du skriver at du sliter med psyken din på grunn av skilte foreldre mm. og ikke minst så blir du påvirket av den situasjonen du er oppe i med foreldrene til kjæresten din. Noen ganger er det godt å dele tanker og ord med en annen person som ikke står deg så nær, men som du har tillit til og stoler på. Hvis du føler behov for å snakke med en voksen person, i tillegg til kjæresten din, synes jeg du skal oppsøke helsesøster på skolen din eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Da kan du få god støtte, tips, råd og oppfølging videre.
 
 
Lykke til videre:-)
 
  
  
Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Kjæresteforhold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om kjæresteforhold


Quiz: Hva vet du om frivillig arbeid?

Hva gjør frivillighetssentralene?