Hopp til hovedinnholdet

Har søkt hundre jobber uten å få svar.  Får ikke studielån heller.

Gutt 20 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er en 20 år gammel gutt som for tiden er veldig skuffet og desperat. Jeg føler meg helt aleine, utestengt, diskriminert og mobbet. For at dere skal forstå meg helt må jeg begynne fra samme begynnelsen. Jeg kom til Norge for 3 år siden (er bulgarsk) da jeg var 17 for og bo og studere her i landet. Jeg hadde aldri forestilt livet mitt her og har aldri hatt lyst til å bo i utlandet heller. Men så var det tanta mi som insiterte at jeg skulle komme hjem til hun, bo hos hun og sånn. Hun var veldig pågående og jeg ble enig til slutt. Mine foreldre er skilte, har ingen kontakt med faren min, og bodde sammen med mamma (søstra til tanta mi) helt til jeg ble ferdig med videregående i Bulgaria. Jeg kom her sommeren 2011 og gikk på norskkurs selv om jeg kunne endel norsk, ble sendt rett til det høyeste nivået fordi de testet meg og mente jeg var flink nok. Så måtte tanta mi betale det kurset som kostet nesten 12000 kroner pga jeg er fra EU land. Lærte meg språket fortere enn jeg selv trodde og begynte å lete etter jobb. Her begynner hele frustrasjonen min, har vært på 100 intervjuer, alle mener jeg snakker flytende norsk og tror ikke jeg har bodd her i 3 år, men så får jeg aldri jobb. Ifjor gikk jeg til videregående (siste året) og følte meg ekstremt mobbet da ingen ville snakke med meg og jeg gikk helt aleine på skolen, satt helt aleine i timene fordi ingen ville sitte ved siden av meg. Det var den mest frustrerende året i livet mitt. I år har jeg begynt som student, men situasjonen er nesten det samme, snakker sjeldent med noen selv om jeg er åpen og prøver å skape kontakter, alle er snille i et visst moment og i et annet oppfører de seg kaldt og uinteressert. Det som mest skuffet meg i det siste var avslaget av lånekassen på søknad og stipend grunnet at jeg ikke er norsk. Det førte til at jeg mistet hele lysten å gå på skole og vil ikke leve engang. Tanta mi hjelper meg jo, men jeg trenger penger til meg selv, og kjøpe meg ting og sånn, har endel venner (alle er utenslandske) og vil henge ut med de oftere, men så får jeg ikke fordi jeg har dårlig råd. Trenger bil og så masse greier, men så har jeg verken jobb eller stipend. Føler meg så diskriminert og utestengt. Vurderer om å dra tilbake med landet mitt, men hvordan skal jeg da? Jeg har jo lært meg og språket og går på skole.. Blir det verdt? Jeg vil jo være norsk, jeg har tilogmed nesten fjernet den utenlandske aksenten som jeg hadde og jeg merker at stadig mindre spør meg hvor jeg kommer fra for de syns jeg er norsk, men når jeg sier navna mitt skjønner de med engang jeg ikke er det. Samme skjer med jobbsøknader, når de ser statsborgerskap og navnet mitt ringer de ikke engang. Jeg er helt frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.. Hvordan kan jeg bli her, hvordan kan jeg klare meg når alle vender meg ryggen? Jeg vil bo her selvom jeg ikke ville før, men hvordan skal jeg få det til når alt er imot meg? Uten jobb og stipend holder jeg ut ikke lenger, og det er bare verre og verre. Beklager for det lange innlegget, men jeg er helt desperat... Værsåsnill hjelp meg... Hilsen gutt 20

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du har gjort en stor innsats for å lære deg språket godt og for å få jobb.  Det er bra.  Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon når du ikke føler at du greier å komme deg videre med jobb og inntekt.  Du skriver at du nå er student, og det er bra at du får til det, selv om det du ikke føler deg så godt inne i venneflokken som du skulle ønske og du ikke har fått lån.  Du har fått til MYE.  Gi deg selv ros for det.  Prat med tanta di om hvordan dere skal gjøre det nå når du ikke har fått studielån.  Hun har hjulpet deg så langt.  -Har hun mulighet til å hjelpe deg økonomisk litt videre? 

Fortsett med å søke jobber og møte opp for samtaler om jobb.  Fortsett å vise at du er en som står på.  -Du vil lykkes til slutt!

Fortsett å være hyggelig mot andre på skolen, og hold fokus på det som ER bra i det sosiale.  Jeg leser at det faktisk ER hyggelig noen ganger.  By på deg selv -bidra positivt med å ta initiativ til en prat, bli med på sosiale ting som ikke koster noe særlig o.s.v.

I forhold til Lånekassen så er hovedregelen at man må være nosrk statsborger for å få støtte, men det finnes en del unntaksregler, som du kan lese mer om på Lånekassen sine hjemmesider. Legg merke til at selv om du ikke har rett til støtte i fra Lånekassen nå, kan du opparbeide deg rett til støtte ved å arbeide eller fullføre studier.

 

Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Likestilling / Diskriminering
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om likestilling / diskriminering