Hopp til hovedinnholdet

Uvirkelighetsfølelse, klarer ikke å føle noe

Gutt 20 år
 

Spørsmål

Hei. For snart 3 år siden i Desember fikk jeg en uvirkelighetsfølelse som jeg nå fortsatt har. Fikk den i en alder av 17 år, rett rundt bursdagen min. Beste gaven jeg noen gang har fått! Den har gått veldig opp og ned. Gikk et år på folkehøgskole for ca. 2 år siden, der jeg ettervert ikke la merke til den i det hele tatt, helt til jeg sluttet. Nå har jeg nettopp flyttet til Trondheim å studerer og den er blitt verre. Før jeg fikk denne "følelsen" var jeg deprimert i en del år før det, som jeg trivdes ganske godt med, så rart som det høres ut. Jeg vokste veldig opp i den perioden og ble mye mer klokere, så klart noen ganger var det ganske ille. Når uvirkelighetsfølelse er på sitt verste så legger jeg ikke merke til den engang, jeg bare svimer rundt og er helt tom, ingen følelser, verken glad eller lei meg. Som om noen har lagt et lokk på følelsene mine. Så når jeg først kjenner på et snev av hvordan det er å være menneskelig, uansett hva slags følelser det er, så er det godt. Det er bare så mye spørsmål rundt det. Har vært til flere psykologer som ikke har peiling på hva det er, trodde først jeg holdt på å bli psykotisk, som viste seg å være helt feil. Flere leger også, har dog en fastlege nå som har hjulpet meg ufattelig mye med å takle dette. Ingen konkrete svar på hva detter er da.. Hvorfor kom det til meg da det kom? Hva skyldes det? Hvor lenge kommer det til å vare? Spørsmål jeg tenker på. Legen min lærte meg at det var lurt å bare ikke tenke på det så mye, som hjalp meg en god stund, men i det siste har jeg vært så fjern at jeg måtte nesten bare tenke på hvordan mentaliteten min er for å lande på jorda igjen. Etter jeg begynte med b12 sprøyter hjalp det faktisk ganske mye på psyken og jeg ble mye mer livlig. Så tenker kanskje jeg kan ha mangel på noe annet som forsterker dette. Har også fått en slags "virkelighetsfølelse" et par ganger for en god stund siden som bare var en helt sinnssyk opplevelse. Men etter jeg fikk det føler jeg en vis trang til å få det igjen, føler jeg konstant går på en line mellom å være frisk og helt syk i hodet. Har bare vært godt å få noen svar, det må jo være ett eller annet i verden som kan funke! Har gått på antidepressive i et halvt år for en stund siden nå, aldri igjen. La liksom ikke merke til noe virkning, bortsett fra når jeg sluttet med det. Legen min prøvde også få meg til å psykolog igjen for å få kognitiv terapi, men jeg virket ikke som jeg trengte det. Jeg virker alt for normal, ingen i verden gjetter at jeg sliter som jeg gjør. Ikke jeg engang anser at jeg sliter så mye, føler meg egentlig ganske bra, men noen ganger blir det litt for mye. Det ødelegger så sykt mye for livskvaliteten. Snakker fortsatt med legen min i ny og ned og har ekstremt gode venner jeg kan snakke med, men har vært fint å få høre noen andre sine meninger om hva dette er og hva som kan hjelpe. Gjør faktisk alt i verden får å fjerne dette, så om jeg må fjerne en arm. Er ganske desperat nå, og har vært det en stund. Prøve å holde meg aktiv, trene og spise sunt, men der er ikke nok. Vurderer å begynne med yoga og meditere daglig med en del kognitive teknikker. Takk for meeeeg!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for ditt brev. Du beskriver en form for nummenhet i følelsene dine, som du nå opplever som svært ubehagelig. Før du fikk denne uvirkelighetsfølelsen, hadde du vært deprimert en stund. Om den depressive tiden skriver du at du trivdes ganske godt med det. Du skriver også at du vokste og ble klokere i denne perioden. Det er en erfaring flere deler med deg, at når man er nedfor kommer man ofte litt nærmere seg selv, og forstår ofte også mer av andre mennesker.

Når det gjelder uvirkelighetsfølelsen du strever med nå, er det et fenomen som mange fagfolk kjenner igjen. Noen ganger kalles det derealisasjon. Denne reaksjonen kan ha flere årsaker, men overordnet er det en slags beskyttelsesreaksjon mot sterke følelsesmessige erfaringer. Det kan dreie seg om sterk angst, sterk depresjon, traumer (altså vonde erfaringer som overvelder oss) eller ubehagelige opplevelser knyttet til rus. Denne typen reaksjoner forekommer oftest blant unge mennesker på din alder (unge voksne), og vi setter det i sammenheng med at det er en fase i livet med store omveltninger, eksistensielle temaer man skal tenke gjennom og store krav til å stå på egne ben. Vi vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette.

Du har vært hos flere fagfolk allerede. Det har kanskje ikke vært full klaff, i den forstand at du har fått hjelp til å forstå mer av dette som har rammet deg. Vårt råd til deg er ikke å gi opp! Vi ville ønske for deg at du fikk en tålmodig samtalepartner, som kan prøve å finne ut av tingene sammen med deg. Hvis det kan være noe i hypotesen om at dette er utløst av sterke følelser, forsterkes vårt råd om å undersøke saken med en terapeut som kan sette av god tid.

 

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser