Hopp til hovedinnholdet

Har fått stort ansvar i familien, holder på å knekke sammen

Jente 19 år
 

Spørsmål

Heisann! Jeg er jente på 19 år, som har vært gjennom alt for mye de siste 2 årene og tror nå at jeg har utviklet en form for depresjon. Det har skjedd så utrolig mye at jeg faktisk ikke skjønner hvordan jeg er her i dag. Mamma og pappa sliter økonomisk, og det er jeg som må forsørge familien. Jeg betaler rekninger og styrer på med husarbeid og kjører rundt på broren min! Jeg føler jeg har altfor masse på skuldrene mine. Pga foreldrene mine sin situasjon så har jeg ikke mulighet til å utdanne meg og det gjør meg kjempe trist. Jeg gror fast i butikken jeg jobber på. Eneste plassen jeg fungerer er på jobb, ellers er jeg et skall. Jeg har selvmordstanker, men jeg vil ikke dø - bare slippe å leve. Jeg orker ingenting og konsentrasjonen min er ikke tilstede lenger. I to år har jeg levd bak "det går bra!". På 6 mnd har jeg gått ned 20 kg - uten å ville det. Jeg er så redd for at viss jeg sier at det ikke går bra så knekker jeg sammen og klarer aldri å reise meg igjen. Hva skal jeg gjøre?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for ditt brev til oss på Ung. Du forteller at du og familien din har kommet i en veldig vanskelig situasjon, og at du har fått et hovedansvar i familien. Det gjelder visst både økonomi og praktiske gjøremål. Du skriver at du fungerer på jobb, men at du ellers lever bak et skall. Nå har du hatt et stort vekttap, og du er redd for å knekke hvis du du skulle fortelle noen hvordan det virkelig er fatt med deg og de hjemme hos deg.

Det er flott at du har kunnet hjelpe familien din så mye, men det er ikke meningen at du skal ha så mye på deg at du knekker sammen. Det skal være en slags balanse i det vi gir inn i familien, og det vi trenger selv for å fungere godt og utvikle oss. Når det har skjedd mye med oss og rundt oss, må vi har tid til å bearbeide det og tenke. Nå er det som noe i deg protesterer, "jeg vil ikke leve på denne måten mer, uten å kunne tenke på utdannelse og en bedre fremtid". Vårt råd til deg er å kontakte fastlegen din og fortelle hvordan du har det, både med utmattelse, konsentrasjon og selvmordstanker. Foreldrene dine må også få vite at grensen er nådd for hva du kan klare å bidra med. Det kan kjennes slemt ut å si fra, spesielt siden foreldrene dine har mange problemer nå, men det tjener ingen av dere dersom du også skulle bryte sammen.

Det høres ut som det først og fremst er ytre forandringer og god hjelp til mamma og pappa som vil kunne gjøre situasjonen din lettere. Kanskje finner mamma og pappa at det er ting de kan gjøre annerledes også. De fleste foreldre vil det aller beste for barna sine, og de ønsker at barna skal ha en god og sikker fremtid. Veldig mange tenker at fremtiden blir best sikret gjennom en god utdannelse. Vi råder deg til å snakke med foreldrene dine om hva de tenker og hvilke ønsker de har for deg. Vi ønsker deg og dere alle lykke til.

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser