Hopp til hovedinnholdet

Redd for fremmede, sjenert, vil helst bare gjemme seg, ønsker å være mentalt syk og tenker at det er helt sprøtt

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei, trenger hjelp. Jeg klarer ikke å snakke med fremmede, å gå alene på et fortau og betale for noe i butikken er helt forferdelig. Selv når jeg møter noen jeg kjenner i byen er det tungt å hilse. Er den mest sjenerte i vennene mine, hater å bli tatt bilde av og snakker ikke når det er flere enn ca 7 rundt meg. Også hvis det ringer på børa hjemme gjemmer jeg meg, og tar bare telefonen hvis det er mamma, pappa eller min søster. Det er veldig tungt og vondt å tenke på dette, det ender med at jeg gråter (gråter nå). Jeg er mer og mer sjalu på de som er mentalt syk, jeg vet ikke hvorfor men det er bare slik jeg føler. Det har hendt noen ganger etter skolen at jeg bryter sammen, føler at ingen bryr seg om meg. Jeg er den som først tar kontakten med venner, hvis jeg ikke gjør det kan det gå uker før jeg sakker meg folk. Har egentlig aldri vært veldig usosial. Har forestilt meg flere ganger at foreldrene mine dør og jeg blir innlagt på et mentalsykehus. Hvem gjør det? Hva er galt med meg?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du forteller at du er redd fremmede og unngår å komme i kontakt med dem og vil helst bare gjemme deg. Samtidig sier du at du ofte er den som tar kontakt først og at du egentlig aldri har vært særlig usosial. Du kaller deg selv den mest sjenerte jenta av vennene dine. Du sier også at du har fantasier om at foreldrene dine dør slik at du blir innlagt på mentalsykehus. Samtidig sier du at dette må være tankene til en som det er noe galt med.

Det virker som du sliter med mange motsetninger for tiden. Du har ikke lyst til å møte mennesker, men vil heller ikke være alene. Du sier du nesten skulle ønske du var mentalt syk samtidig som du sier at en som tenker som meg må det være noe galt med.

Vi vet ikke riktig om det er slik at før var du mer sosial og tok initiativ, men at du nå er blitt mer redd og gjemmer deg bort, eller om du er både redd og tar initiativ til kontakt for å ikke bli helt alene. Uansett beskriver du hverdager hvor du strever veldig. Det er ikke så rart at du føler at du trenger hjelp til å forstå dette.

Fortell foreldrene dine hvordan du sliter med redsel og å ville trekke deg helt bort. Ta kontakt med fastlegen din alene eller sammen med en av foreldrene dine. Du kan be om en henvisning til BUP. Der kan de finne bedre ut av hvordan du kan rydde i de motstridene og rare tankene du sliter med.

Jeg legger ved en lenke til en metode som kanskje kan hjelpe deg litt i hverdagen.

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Kaos i hodet og følelser som koker?

Frustrert og lei gutt (colourbox.com)

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser