Hopp til hovedinnholdet
 

Spørsmål
Er en gutt på 18 år som sliter litt i hverdagen, eller rett å slett strever. Dette er kanskje rart for dere å høre men saken er at jeg ikke har noen venner. Og aldri har jeg hatt noen eller. Jeg har prøvd å få skaffet meg venner opp igjennom åra, men det ender bare at jeg blir utelatt i skoletiden og de finner ikke på noe på fritiden med meg. De oppfører seg som vennene mine kun når det er noe jeg kan hjelpe til og da mener jeg å låne dem penger, eller jeg har en film di vil låne. Nå som jeg er ferdig med skolen så ser jeg dem aldri og de gidder ikke å være med meg. For å si det sånn di der var det nærmeste jeg noen gang har hatt som venner... Opp igjennom åra så har jeg blitt en del mobba og alle unngår meg. Vis det er sånn at 2 og 2 skal lese for hverandre eller jobbe sammen så blir jeg alltid alene. Sånn har det vært fra barneskolen, ungdomskolen og VGS. Og nå e jeg ferdig med skolen og er lærling, så alt dette spiller vel ikke noe rolle. Jeg har slitt med dette hele livet og føler at jeg ikke er verdt noenting. Skal virkelig livet mitt være sånn? og når vil jeg virkelig få venner?? Vis det kommer til å fortsette sånn resten av livet så ender det med at jeg tar selvmord... Jeg har snakket om dette med helsesøster og lærere og rektorer opp igjennom åra, men det hjelper jo ingenting! Fikk jo ikke noe flere venner av den grunnen. Herreguden, for et liv jeg har! Kommer hjem fra jobb, og så stikker jeg å trener (trener med vekter på helsestudio, og det er vel det som betyr mest for meg i livet) Så kommer jeg hjem å spiser og sitter foran pcen eller ser på film resten av dagen. Sånn foregår dagene mine hele året og har vært sånn i flere år... Det føles ut som om jeg har mistet hele ungdomstiden min, eller rettere sagt ikke hatt noe ungdomsliv. Folk koser seg på fester og tar seg kanskje et par øl eller drekker seg drita. Jeg sitter hjemme å er deprimert. Er det virkelig sånn livet mitt skal være??
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei gutt 18år!

Det med venner er ofte vanskelig. Det at man blir plassert i samme klasse betyr ikke at man har noe til felles. De fleste har venner gjennom jobb eller interesser. Er det ikke noen på helsestudio, på jobb eller på nettet du kunne tenke deg å ha kontakt med.

Er det en hobby du kunne tenke deg å begynne med? Det er kanskje lurt å sette seg i situsajoner der man har noe felles å snakke om. Det som er ofte ulempen med mennesker på din alder, jeg vet ikke om det gjelder deg, er at de er veldig sjenerte. Dett kan føre til at de ser overlegene og avvisende ut uten å mene det. Det kan gjøre det vanskelig å ta kontakt.

Det som ofte skejer etterhvert som man blir eldre er at de fleste ikke tar seg selv så høytidelig lenger og slapper av og er lettere å komme i kontakt med. Fortsett å prøve og lykke til!

Vennlig hilsen
Familiepsykologen,ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om dine klagemuligheter?

Hvem kan du klage til dersom du vil klage på en vare eller en tjeneste, og butikken ikke vil gjøre noe?