Hopp til hovedinnholdet

Går på BUP, klarer ikke å fortelle hvor dårlig jeg har det

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg er en jente på 15 år. Jeg har et ganske så stort problem. Jeg går til BUP pga ny utredning for ADHD, men også for å få hjelp for depresjon og angst. Jeg har sagt til psykologen min hvordan jeg har det, men hun tror ikke på meg. Hun mener jeg ikke er kritisk nok, og jeg klarer heller ikke å fortelle henne hele greia om hvor ille jeg faktisk har det. Jeg sliter også med ekstreme tillitsproblemer, så jeg får ikke til å stole på henne. Han også gått på BUP når jeg var liten, men de trodde ikke på meg de heller, fordi jeg ikke klarte å fortelle hvor ille ting var for meg. Jeg bor på institusjon og har et utrolig dårlig selvbilde. Har av og til selvmordstanker, men jeg syntes det er flaut å snakke om. Har også veldig vanskelig for å bli kjent med nye folk, og jeg syntes sosiale ting er skummelt og ille. Jeg trenger virkelig råd til hva jeg kan gjøre. Stoler ikke på noen andre enn familien min, men de bor jeg ikke hos... Takk for svar!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for ditt brev. Du skriver at du nå går på BUP for å få en ny utredning for ADHD, og for å få hjelp med depresjon og angst. Du skriver at psykologen din ikke tror på deg når du forteller hvor vondt du har det. Du har vært på BUP da du var liten også, og heller ikke da trodde de på deg. Du skriver at det skyldes at du ikke klarte eller klarer å fortelle hvor ille ting er for deg. Nå bor du på institusjon, du har det dårlig - så dårlig at du noen ganger har selvmordstanker - men du synes det er flaut å snakke om. Du skriver at du har lavt selvbilde, og synes sosiale ting er skumle.

Det høres fryktelig vondt ut å være deg nå. Det å ikke bli trodd, er kanskje noe av det mest belastende vi kan oppleve. Du skylder på deg selv, sier at det handler om din evne til å uttrykke deg. Sånn kan det være noen ganger, at vi må oppleve interesse og tillit fra den vi snakker med, før vi kan åpne oss for dem. Når vår egen tillit er lav, og vi strever med selvfølelsen, kan det være vanskelig å få øye på eller tro på den interessen andre faktisk kan ha for oss.

Vårt råd til deg er å snakke med både psykologen din og med de på institusjonen der du bor om det du har fortalt oss nå. At du har tillitsproblemer. At du ikke synes du får til å fortelle hvordan du har det. At du har inntrykk av at de ikke tror på deg. Hvis du synes det er veldig vanskelig å begynne å snakke, kan du ta med brevet du har skrevet til oss. Du skriver veldig godt og tydelig. Det er et veldig godt utgangspunkt for å få ordentlig kontakt og hjelp. 

 

Hilsen teamet på RBUP, i samarbeid med ung.no

(RBUP - Regionsenter for barn og unges psykiske helse)

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser