Hopp til hovedinnholdet

Depresjon

Jente 13 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg tror jeg har depresjon. Litt mer enn bare en mild. Jeg har lest litt om det på nettet og jeg er helt lik alle symptomene og det har vært sånn siden 9-10 årsalderen. Jeg sliter med å sove,spise,konsentrere meg,evnen til å tenke positivt,være aktiv og jeg gråter hver dag,er slapp,sliten og trøtt hver dag.Jeg sliter også med bekymringer.Jeg bekymrer meg for alle mulige ting hele tiden og da blir jeg bare enda mer bekymra.Er det en grunn til det? Er det vanlig?er det en sykdom? Og jeg er ganske sikker på at jeg har depresjon. Jeg har alltid tenkt at jeg må skjerpe meg å tenke litt mer positivt og ikke gjemme meg bort hele tiden,men jeg klarer ikke mer!Det har vært sånn i 3-4 år og jeg har først nå lagt merke til at jeg er psykisk syk. Og jeg er livredd, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg har bare lyst til å dø.Jeg klarer ikke snakke med mamma eller pappa om dette. Og jeg håper du kan hjelpe meg med et fint svar. Noen råd og tips?Og jeg håper du skjønner situasjonen min.Takk for svar<33

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente!

Takk for spørsmålet ditt! Dette er slitsomt for deg, det er det ikke vanskelig å forstå! Du sier du har hatt det slik lenge og jeg tenker det er viktig at du snakker med noen voksen om hvordan du har det. Du sier du ikke tør å snakke med foreldrene dine om dette, men de ser deg jo hver dag og ser sikkert hvordan du har det og de er sikkert også bekymret for deg, men tør heller kanskje ikke å ta opp dette med deg. Nå skal det sies at det ikke er uvanlig at barn og unge er nedfor, trist, lei seg, sliter med å sove, konsentrere seg  og spise i perioder. Men om du har det slik hver dag og alltid er det ikke helt bra og det blir tungt for deg. Jeg vil absolutt at du skal snakke om dette med noen for da kan du også få hjelp. Alt det du skriver vil påvirke hverandre,-Dvs om du ikke sover godt, blir du trett og uopplagt og vil ha vansker med å konsentrere deg og du blir sur og lei. Og derfor vil det hjelpe inn på mange av de tingene du beskriver om du kan få hjelp. Om du ikke vil snakke med moren og faren din nå først, anbefaler jeg at du snakker med helsesøster på skolen  om hvordan du har det.  Hun kan mye om psykisk helse hos barn og unge og vet også hva som skal til for at du skal kunne få hjelp ut fra hvor du bor. Helsesøster kan også være med deg og snakke med foreldrene dine og at dere sammen kan komme fram til hva som kan være til best mulig hjelp for deg. Om du skal fortsette å ha det slik i årene som kommer, vil dette påvirke både din fysiske og psykiske helse og det vil kunne være vanskeligere å kunne hjelpe deg. Nå er det nytt år og nye muligheter, slik at jeg anbefaler deg at du snakker med helsesøster så snart som mulig når skolen starter opp, så håper jeg du kan få god hjelp av henne! 


 

Vennlig hilsen helsesøster

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser