Hopp til hovedinnholdet

Mamma og pappa jobber i Nordsjøen. Jeg tenker ofte på om det kommer til å skje noe med dem og da blir jeg så lei meg.

Jente 13 år
 

Spørsmål

Hei Mamma og Pappa jobber i nordsjøen eg er enebarn og eg er lei meg på skulen og ganske ofte heime for visst mamma eller pappa skal dra eit sted tenker eg alltid på kva som kan skje med dei. Når mamma og pappa skal dra til nordsjøen er eg på skulen ofte mitt i timene holder eg på å gråte og klarer ikkje følge med for eg tenker bare på når dei skal i helikopteret kan det styrte og dei kan kræsje i bil og dø . ofte visst ikkje dei ringer når vi har avtalt begynner eg å gråte og eg tenker att dei er dø. Eg veit ikkje kva eg skal gjøre kan dere hjelpe meg?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Jeg kan godt forstå at du blir bekymret og lei deg når du tenker på at det skal skje noe med mamma eller pappa når de er på jobb i Nordsjøen. Dette er ikke rart, du er jo selvsagt veldig glad i dem og når du tenker konkrete tanker om at de kan skade seg eller dø, er det klart at det gjør kjempevondt inni deg! Det er naturlig. Og det påvirker deg og humøret ditt akkurat der du befinner deg, selv om det ikke faktisk har skjedd noe. Slike tanker - uansett om de er sanne eller ikke - er kjempeslitsomme og vonde. Og de har STOR påvirkningskraft på oss. Jeg skriver dette fordi jeg vil understreke for deg at det er helt vanlig å oppleve det du nå gjør. Mange har slike tanker, det er ikke unormalt. Noen ganger er det fordi man har opplevd noe fært og minnene kan komme igjen og igjen og gjøre en person lei seg og redd. Andre ganger handler tankene om frykten for at noe skal skje. De bare maser på og maser på. Litt sånn som du forteller at skjer med deg nå.

Jeg ser for meg at det er som at du har en "radar" inni kroppen din som alt for ofte er skrudd på fullt, at du på en måte er i beredskap dersom det skulle skje noe med mamma og pappa, og at radaren får deg til å tenke katastrofetanker. Hvis du går med denne "radaren" på hele tiden, vil du bli veldig sliten. Jeg får lyst til å gi deg noen gode råd til hva du kan gjøre når det skjer, slik at det blir mindre slitsomt for deg, og mindre ubehagelig på skolen hvis du blir mye lei deg der.

Ettersom du umulig kan ta full kontroll over hvor mamma og pappa er til enhver tid, og hva de driver med når de er på jobb i Nordsjøen, er det mest nyttig at du lærer deg å distrahere deg fra tankene fremfor å prøve å tenke at du må kontrollere situasjonen. For det kan du umulig gjøre. Du er deg, og de er seg. Deres jobb, hva de driver med når de er der, hvilke andre ting som påvirker dem - det er utenfor din (og noen ganger dine foreldres) kontroll. Bruker du tankene på andre ting enn det du bekymrer deg for, vil tanker og følelser ikke aktiveres så lett, og frykt og usikkerhet unngås. Å skyve unna tankene kan gjøre at man blir mindre bekymret og kan ha det bedre i hverdagen enn om bekymringene får ta overhånd. Ulike former for aktiviteter er vanligvis nyttige for å dempe bekymringer. Tenk etter - når er det du aller minst tenker på dette? Når du driver på med en fritidsaktivitet, kanskje? Eller når du er sammen med venner, går på kino eller lignende? Slike ting avleder ofte bekymringstankene og da dempes spenningen og tristheten inni deg. 

Det finnes også en annen metode for å dempe bekymringer som jeg syns er veldig fin. Den er slik:

Sett av 15 til 20 minutter annen hver dag som du bruker til å tenke på dine bekymringer rundt mamma og pappa. Da kan du tenke på hva som taler for at noe skal skje med dem, og på det som taler imot. I denne tiden er det ingen begrensninger på hva du kan tenke rundt din bekymring. La alle de vonde tankene strømme, det er ikke farlig! Kanskje er det nok å gjøre dette en gang i uken, kanskje må du gjøre det oftere enn annen hver dag, inntil du får kontroll med bekymringene. Så kommer det viktigste: Når bekymringene kommer utenfor denne bekymringstiden (de 15-20 minuttene), så skal du bare legge merke til at de kommer, som om du ser på dem fra utsiden, og si til deg selv at du ikke skal tenke på dem nå, men bare i bekymringstiden din. Ikke bli irritert om de dukker opp igjen, bare si på nytt at dette skal du ta i bekymringstiden, og la tankene passere. Når du har sagt dette mange nok ganger, så vil tanken bli automatisk. Når bekymringstankene minker, lar du det gå flere dager mellom hver gang du setter av bekymringstid. Hva tror du om en slik mulighet? Det er verdt å prøve!

Det finnes også et annet "verktøy" du kan legge i "verktøykassen" din, og det er å tenke "sterke" tanker. Si ting til deg selv som roer deg ned; "Det er ingen grunn til at dette skal skje med mamma og pappa", "99,9% av gangene går det bra, det er lite sannsynlig at noe skal skje med dem" "Utstyret i Nordsjøen er i tipp topp stand, de er i de beste hender" "Dette skal gå bra", "Jeg kan være rolig". Dette er bare forslag - du må selvsagt finne ord som passer for deg, setninger som roer deg ned. Ved å snakke til deg selv på denne måten kan du gradvis dempe uroen som kommer fra bekymringer. 

Til slutt vil jeg si, at det aller viktigste er at du snakker med mamma og pappa om hvordan du har det. Fortell dem det du har skrevet her til oss. Og vis dem gjerne svaret mitt til deg, så kan dere diskutere det sammen. Jo mer de forstår av hvordan det er å være deg når de er i Nordsjøen, jo bedre kan de hjelpe deg og lage rutiner som gjør at du har det best mulig når de er borte. Og kanskje kan du tenke ut hvilken voksen som kan være god å snakke med når de er borte? Et familiemedlem, foreldrene til en venn, en lærer? Det er fint at noen vet hvordan du har det når mamma og pappa er borte. Vi trenger alle noen til å støtte oss når det er vanskelig. For eksempel kan du lage en avtale med helsesøster på skolen din slik at du kan gå til henne hvis du blir veldig trist når du er på skolen. 

Dette ble et langt svar! Håper noe av det er til hjelp. Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre snart. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de gir enda flere tips. 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Har du det ikke bra? Slik kan du hjelpe deg selv

jente deppa

Den som ikke har det så bra, kan ofte føle andres gode råd som slitsomme. Som det der med å prate med en voksen. Hvor lett er det egentlig når man har det som værst og ikke engang klarer å fortelle det til sine foreldre? her kommer i alle fall noen tips fra psykologer og andre som vet hva man kan gjøre om man har det trist.

Les mer

Redd for å være syk? - om bekymring for sykdom, helseangst og hypokondri

Nervøs jente (colourbox.com)

Kan jeg ha en alvorlig sykdom? Det er ikke uvanlig å merke slike tanker, men for noen kan tankene ta mye tid og krefter. Sterke og overdrevne bekymringer for sykdom kan føre til det man kaller hypokondri eller helseangst.

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Gruer du deg til å snakke med foreldrene dine om vanskelige ting i livet ditt? Kanskje er du redd for hvordan de skal reagere? Her får du tips til hvordan du kan gå fram.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Sorg og krise
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om sorg og krise