Hopp til hovedinnholdet

Jeg vil bo hos mamma, men vil ikke såre pappa.

Gutt 16 år
 

Spørsmål

Hei jeg er en gutt på 16 år! Jeg vil ikke akkuratt si at jeg har et *problem* vil heller si at jeg har det litt for godt. Jeg har separerte foreldre, det har de alltid vært og de bor veldig nærme hverandre, som er en veldig positiv ting. De er også veldig gode venner og de krangler aldri , jeg har det også helt topp når jeg er hos mamma og når jeg er hos pappa :) jeg bor annenhver uke og det har jeg gjort siden jeg var 2 år gammel ! Nå er jeg 16år og er drittlei all flyttinga fram og tilbake , i det siste har jeg likt meg bedre hos mamma enn det jeg har gjort hos pappa , jeg har egentlig litt lyst til å flytte dit fast men jeg har også lyst til å ha tid til faren min, for jeg er veldig glad i han og mine brødre på den siden , jeg får også veldig lett dårligsamvittighet og tør ikke snakke med foreldrene mine om dette, er utrolig redd for hvordan de skal reagere og om de skal slutte å være glad i meg. Skjønner heller ikke måten jeg skal forklare dette for foreldrene mine uten at de skal stille så masse spørsmål f.eks hvorfor vil du bo hos mamma ? Er du mere glad i ho enn meg ? Hva har jeg gjort galt? Er du mere glad i søsknene dine på den siden ? Men sannheten er at jeg er like glad i alle sammen bare det at jeg trives bedre med å bo hos mamma , men vet ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det uten at det blir et rent helvette!:(

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei,

Takk for et viktig og godt spørsmål!

Det er nok dessverre mange som er i din situasjon. Veldig mange har separerte og skilte foreldre, og som av den grunn må flytte frem og tilbake mellom to hjem. Det er fullt forståelig at det kan føles slitsom i lengden.

Det er jo utrolig fint at foreldrene dine fortsatt er gode venner og bor i nærheten av hverandre - på den måten er det lettere å ha et godt forhold til begge to - noe det i aller høyeste grad virker som om du har.

Slik jeg forstår spørsmålet ditt, lurer du på hvordan du skal fortelle foreldrene dine - og spesielt faren din - at du har lyst til å bo sammen med moren din. Du er redd for å såre han, og lurer også på om de vil slutte å være glad i deg.

Jeg skjønner at det kan oppleves vanskelig å fortelle foreldrene dine dette. Jeg tenker allikevel at det er veldig viktig at du faktisk gjør det. Ingen er tjent med at du blir enda mer lei av å flytte frem og tilbake, slik at det til slutt kanskje går utover forholdet deres.

Kan du be om å få en samtale med både moren og faren din en dag eller kveld? Start i så fall med å fortelle dem at du er veldig glad i dem begge to, men at du må prate med dem om flyttingen frem og tilbake. Si at du har gjort dette i mange år, og at du nå begynner å bli veldig lei av dette. Si gjerne også noe om hvorfor dette er slitsomt for deg og hvorfor du er så lei. Fortell dem videre at du fortsatt har lyst til å tilbringe masse tid med begge to - og familiene deres - noe som er fullt mulig i og med at de bor så nærme hverandre, men at du nå har lyst til å ha et fast bosted. Si at du har tenkt igjennom hvor du vil bo nå i første omgang, og at det er hos moren din. Du kan jo, hvis du vil, også si at det ikke nødvendigvis blir slik for alltid, men at du vil prøve dette en stund, og så se hva du synes om det. Understrek for faren din at du er like glad i han og at du fortsatt ønsker å tilbringe tid sammen med han. 

Du kan ikke gjøre mer enn å fortelle foreldrene dine hvordan du føler det. Prøv å få de til å forstå at dette ikke handler om følelser - som hvem du er mest glad i - men om at det er slitsomt for deg å flytte frem og tilbake. Det kan hende at faren din synes det er litt sårt at du ønsker å bo fast hos moren din, men antakelig vil ha forståelse for at du er lei flyttingen, og antakelig ønsker han kun det beste for deg.

Kan du kanskje vise dem dette spørsmålet du har sendt inn til oss? Jeg synes du beskriver utrolig godt at du er veldig glad i begge foreldrene dine, og at dette ikke handler om det. Hvis du får samlet begge to kan du jo gi dem en print av spørsmålet eller eventuelt vise dem det på en pc. 

Antakeligvis er foreldrene dine forberedt på at en slik samtale kan komme en gang, og forhåpentligvis blir de nok bare glade for at du er så voksen og reflektert at du ønsker å ta det opp med dem før det går utover forholdet deres. Og det er helt sikkert at verken moren din eller faren din vil slutte å være glad i deg på grunn av dette!

Jeg legger ved et par artikler som kanskje kan være til hjelp!

Ønsker deg masse lykke til, og skriv gjerne igjen hvis det er noe mer du lurer på! :)

Hilsen redaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

DU skal bli hørt når foreldrene dine skilles

Saks og hjerte som er klippet i to (colourox.com)

Når foreldre skilles hender det at de flytter langt fra hverandre. For mange blir det mye reising mye fram og tilbake, og selv om foreldrene bor ganske nær hverandre kan livet bli ganske upraktisk. Fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på dine meninger om hvor du vil bo.

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting!

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Er det vanskelig å snakke med foreldrene dine om personlige ting? Åpenhet og tillit vil alltid lønne seg i det lange løp, og husk at foreldre ikke alltid er like håpløse som du tror, og ofte kan hjelpe deg om du trenger det.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse