Hopp til hovedinnholdet

Jeg er syk og vil flytte hjemmefra fordi mamma maser. Får jeg støtte?

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er en jente på 17 år med fibromyalgi. Jeg bor hjemme hos mamma, som også har samme sykdommen. Men vi har forskjellig sykdomsbilde. Jeg er nødt til å slappe av når jeg er dårlig, men ho mener at man ikke skal bry seg noe om det, så jeg får ikke en gang slappet av på mitt eget rom. Hvis det banker på må jeg forte meg å late som jeg gjør noe osv, og dette er ekstremt stressende. Jeg har vurdert å flytte hjemmefra som jeg tror kommer til å hjelpe en del for da bestemmer jeg over mitt eget liv. Spørsmålet mitt er da om jeg har rett til borteboerstipend, og hvor mye jeg evt. vil få. Jeg har dessverre ikke mulighet til å jobbe vedsiden av skole, siden det er altfor krevende bare på skolen. Sykdommen ødelegger veldig sånn sett, men jeg stresser så mye hjemme som gjør at jeg får vondere i kroppen enn nødvendig. Jeg bor i halden og går på skole i sarpsborg, men skal fortsatt bo i halden.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei og takk for spørsmål! 


Det høres ut til at du ikke har det så enkelt for tiden.

 

Elever som har ungdomsrett og bor borte fra foreldrene sine, kan få bostipend hvis de i tillegg oppfyller ett av disse vilkårene:

 

  • Skolen ligger mer enn fire mil fra foreldrehjemmet
  • De har mer enn tre timer samlet reisetid hver dag
  • Det er særlige forhold som gjør at de må bo borte under utdanningen

 

Det ser ut som den site kategorien er mest aktuell for deg.

Særlige forhold som gjør at du ikke kan bo hjemme, kan være alvorlige konflikter som gjør at du ikke klarer å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom barn og foreldre, er ikke omfattet. Særlige forhold må alltid dokumenteres med en bekreftelse fra for eksempel PP-tjeneste, sosialkontor, familierådgivningskontor, psykolog eller helsesøster.

Du kan lese mer om særlige forhold her.

 

Uansett, kan det være greit å snakke med noen i denne prosessen. Ofte er det godt å dele tankene og bekymringene sine med noen. Kanskje du har noen voksne på skolen din du kan snakke med, som en rådgiver, lærer, helsesøster etc.

 

Du skriver ikke noe i hvilken grad du og moren din har snakket om det faktum at dere har ulike oppfattninger av sykdommen. Noen ganger er det sånn at det ikke er så mye som skal til for å få en bedre tone seg i mellom. Har du satt deg ned og snakket skikkelig med moren din? Hvis du ikke føler det nytter, prøv alikevel. Kanskje du blir overasket?

Er det vanskelig å få i gang praten, vis gjerne fram dette spørsmålet du har sendt inn til oss og svaret.

 

  • Sett deg ned sammen med moren dine når dere begge har tid og ingen er stresset.
  • Det kan være lurt om du på forhånd skriver ned noen stikkord på en lapp så du husker hva du vil si. Forklar på en saklig og rolig måte om hvordan du har det og din opplevelse av sykdommen. Noter litt på forhånd, det gjør at du virker både gjennomtenkt og seriøs.
  • Fortell på en rolig og gjennomtenkt måte om dine tanker om hvordan dere kan få det bedre sammen hjemme, hva som skal til etc. 
  • Ikke bli irritert eller sint, og la også moren din legge fram sine meninger. 
  • Vær saklig, så er sjansen større for at hun forstår det du mener.

 

Håper dette gav deg noen svar. Lykke til med utdanningen!

 

 

Vennlig hilsen

 

Lånekassen i samarbeid med ung.no og utdanningsrådgiveren

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Stipend og støtte
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om stipend og støtte