Hopp til hovedinnholdet

Jeg vil studere fransk, men familien vil at jeg skal bli sykepleier.

Jente 18 år
 

Spørsmål

Hei! Eg har søkt på europeike språk (fransk) ved UIO og bachelorprogram i fransk ved UIB til hausten. Problemet er at familien min ville at eg skal søke sjukepleier i staden. Eg har prøvd å forklare at eg får ikkje tittel/yrke ved å studere fransk, men denne utdanningen gir jo fleire moglegheiter til å jobbe, både i offentleg og privat sektor. Men dei forstår forsatt ikkje, og tvinge meg til å søke sjukepleierutdanning. Eg lurer på om korleis kan eg forklare dei på den enklare måte. Det er også vanskeleg å finne på intervju til dei franske studentar, siden studiet er ikkje så populær samen som dei andre. Takk for svaret :)

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for spørsmålet ditt!

Det er fint å høre at du har funnet et par spennende studier som du vil begynne på! Men samtidig litt leit å høre at familien din virker å være i tvil. Det er sikkert en litt vanskelig situasjon for deg.

Aller først vil vi si at familien din sannsynligvis bare vil deg vel, og sikkert mener det beste. De har noen poenger også, det er noen yrker som gir en tydeligere "yrkesprofil" enn andre, og som det er lettere å se for seg hvilken jobb man ender opp i, og sykepleier er en av dem. De vil sannsynligvis bare sørge for at du får en trygg yrkesfremtid. 

Samtidig er du myndig, og dette er ditt liv, og ditt valg. Det ville blitt veldig feil å studere noe som du selv ikke vil, men som andre vil. Det er tross alt du som skal stå opp hver dag og gå på studiet/jobben. Da er det viktig og riktig at det er noe du selv har lyst til!

Det er nok ikke så uvanlig, den situasjonen du har. Noen utdanninger er spesifikke, mens andre er mer generelle. Det fins en haug med utdanninger, slik som fransk, hvor man ikke vet helt med sikkerhet hvor man ender til slutt. Men dette betyr ikke at de utdanningene er noe dårligere, eller at du ligger noe dårligere an. 

Jeg som svarer deg nå, for eksempel, har en mastergrad i litteratur. Underveis var det ingen (meg selv inkludert) som visste hvor jeg ville ende. Men nå noen år senere har jeg jobbet med IT, digital kommunikasjon, veiledning, karriereveiledning, etc. Når man studerer en generell utdanning, er man fortsatt attraktiv for mange arbeidsgivere - for du har tilegnet deg kunnskap, vist selvstendighet, evne til kritisk tenkning og refleksjon, og ikke minst har du lært deg å forstå og presentere ulike fagstoff. Dette er verdt noe, og en utdanning i seg selv er bra å ha, og noe som gjør at du stiller sterkere i arbeidslivet generelt. 

Fransk er tillegg en spesialkompetanse: Det å kunne fransk i dagens samfunn gir deg mange muligheter, og et klart fortrinn foran de som ikke kan fransk. Man kan bruke fransk som oversetter, som tolk, som lærer. Eller man bli ansatt i en bedrift i næringslivet som handler med franskmenn og trenger å kunne kommunisere så godt som mulig på fransk med dem. Fransk er et av de største språkene i verden, så overalt hvor man jobber internasjonalt er det behov for mennesker som er gode i fransk - for eksempel i politikken, i næringslivet, i hjelpeorganisasjonene, i utenriksdepartmentet, for å nevne noe.

Så du vil ha veldig mange ulike muligheter (og ennå flere vil dukke opp underveis når du studerer og møter spennende folk). Aller mest handler det om at man klarer å ikke helt vite hvor man ender. Noen klarer ikke det, og vil ha yrkestryggheten i stedet. Andre (som meg i min tid) er nødt til å følge interessene sine, og heller ha litt is i magen på akkurat hvor man ender opp. Det viktige er at begge delene går, og at det ikke er sånn at det ene nødvendigvis er lurere enn det andre. 

Vi skjønner at dette er en vanskelig situasjon, men tenker hovedsaklig at det er en kjempegod nyhet at du har funnet noe du er interessert i. Språkkompetanse er veldig viktig i samfunnet, og kommer ikke til å bli mindre viktig. Det fins mange måter du kan få brukt dette på yrkeslivet. Dessuten er du fortsatt ung - skulle du angre etterhvert, er det sjelden for sent å ombestemme seg. Noen finner ut at de vil bli leger når de er 35 - det er heller ikke for sent. 

Vi tenker at du skal være glad for at du har funnet noe du er interessert i, og skjønner at det er synd at familien din ikke støtter deg sånn umiddelbart. Selv om de kanskje mener vel, så er det ditt liv og ditt valg, og ikke noe de kan bestemme. Så vi syns det viktigste er at du følger det du har lyst til.

Det er sikkert en god idé å trygge dem som best mulig, og hvis du har lyst til å gi dem flere eksempler på ting man kan jobbe med hvis man har studert fransk, går det an å kontakte instituttet ved et av universitetene og spørre dem om noen tips om hva du kan fortelle familien. Men det fins mange ting, og overalt hvor det snakkes fransk, kan det være behov for noen med kompetanse i det.

Vi håper du finner en slags ro med familien, og de godtar ditt valg. Selv om de kanskje ikke gjør det med en gang, så vil de det nok etterhvert. Og det viktigste er at du gjør noe som du selv kan stå for og har lyst til nå.

Lykke til, og gratulerer med å ha søkt to flotte studier, og gratulerer med å ha fått interesse for et så nydelig språk :)

Dette ble et litt langt svar, men bare spør oss igjen hvis du lurer på noe mer, eller trenger å tenke på flere eksempler på hva du kan bli med fransk.

Hilsen René,
Utdannings- og jobbrådgiver

I samarbeid med Ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan velger du riktig utdanning?

Skilt med forskjellige yrker

Når man skal velge utdanning har man ofte mange tanker. Her er rådene om hva du bør tenke på FØR du velger utdanning.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Utdanning
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om utdanning