Hopp til hovedinnholdet

Hva er ADHD?

hodet i hender (colourbox.com)
En skoledag kan være ekstra utfordrende om du har AD/HD

Daniel sitter ved pulten sin i klasserommet, men han hører ikke etter. Lærerens stemme føles som en grøt av lyd. Han snur seg og roper ut i rommet. Han kjeder seg. Læreren ber ham være stille. Daniel tar opp blyanten og slår den taktfast i pulten. Det bråker. Læreren blir sur. Klassekameratene ler. Daniel er ingen bølle. Han gjør så godt han kan.

Offentlig og kvalitetssikret
hodet i hender (colourbox.com)
En skoledag kan være ekstra utfordrende om du har AD/HD

Kjennetegn

Stadig flere barn og ungdom i Norge får diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). ADHD kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Man kan oppleve at det er vanskelig å få med seg muntlige beskjeder, glemmer avtaler, mister ting og gjør ting uten å tenke seg om.

Mange av vanskene som er vanlig ved ADHD kommer særlig frem på skolen. Der kreves det at man sitter stille i timene og følger med i undervisningen. Mange med ADHD beveger seg mye rundt i klasserommet uten lov, forstyrrer andre elever i stedet for å jobbe, samt synes det er vanskelig å fullføre oppgaver og konsentrere seg om skolearbeidet. Noen med ADHD utvikler derfor i tillegg fagvansker, og noen også sosiale og emosjonelle problemer.

Tenk deg at du skal ha en rolig TV-kveld. Du setter deg godt til rette i sofaen.

På skjermen vises imidlertid alle kanalene på en gang. Programmene ruller over skjermen samtidig, og i et salig kaos. Det er umulig å følge med på noen av dem.

Denne følelsen opplever mange barn og unge med ADHD.

Daniel tenker av og til alt for mange tanker på en gang, og ingen av dem vil feste seg. Han glemmer skolebøker, husker ikke mattestykkene klassen gjennomgikk i går, og han hisser seg opp over småting når han er sammen med kameratene sine.

Hvem får ADHD?

I forskning finnes det ingen endelig fasit for hvorfor enkelte barn utvikler ADHD, mens andre ikke gjør det. En del undersøkelser tyder på at arv har betydning. Man har sett at ADHD forekommer oftere hos barn med foreldre som selv har diagnosen. Nyere forskning tyder på at arveligheten særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen. Dette har man blant annet sett i adopsjons- og tvillingstudier. Dopamin har betydning for om vi klarer å lære at vår oppførsel har sammenheng med hendelser i miljøet. Når dopaminomsetningen ikke virker så får hjernen problemer med å fortelle oss hvordan de sosiale reglene er og hvordan man bør oppføre seg.

En del forskere har også undersøkt om ADHD skyldes miljø og omgivelser. Man er blant annet opptatt av foreldres oppdragelse og omsorg for barna, skolens rolle og andre voksenpersoners påvirkning. Det finnes imidlertid ikke nok forskningsresultater til å bekrefte at dette er sikkert.

Hvor mange får diagnosen?

Helsedirektoratet anslår at 3-5 % av alle grunnskoleelever har ADHD. Det er imidlertid uenighet og debatt om hvordan ADHD skal diagnostiseres. Noen undersøkelser tilsier at andelen er 3 %, mens mindre strenge tilnærminger til diagnostisering anslår at andelen er nærmere 18 %. Undersøkelser viser dessuten at dobbelt så mange gutter som jenter får diagnosen. Jenter får også diagnosen stilt gjennomsnittlig mye senere i ungdomstiden enn gutter. Dette kan kanskje forklares med at jenter viser mindre utagerende atferd enn gutter ved ADHD. Jentene er gjerne mindre hyperaktive og urolige, men kan likevel ha store konsentrasjonsproblemer.

Fastsette diagnose

For å finne ut om man har diagnosen ADHD så gjøres det en rekke tverrfaglige vurderinger, gjerne av Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller DPS (Distriktspsykiatrisk senter, for dem over 18 år). For å komme igang med en utredning, kan man kontakte PPT i kommunen der man bor eller fastlege som kan starte en utredning eller henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Vurderingene kan ta litt tid. Selve diagnosen fastsettes gjerne av lege eller annen spesialist. Faglig skjønn er viktig i vurderingen, for det finnes ingen egen medisinsk eller psykologisk test som helt sikkert kan slå fast om atferden faktisk skyldes ADHD. Man har egne tester for impulsivitet og oppmerksomhet, selv om dette er egenskaper det er vanskelig å måle. Ved siden av testene så gjøres en rekke vurderinger gjennom rapporteringsskjemaer og samtaler. Skolen, foreldre og noen ganger personen selv fyller ut skjemaene. Rapporteringsskjemaer alene kan imidlertid ikke avgjøre diagnose. Eksempelvis så har man sett at kontrollorienterte foreldre og lærere har lav toleransegrense for hva som er urolig atferd. Disse risikerer derfor å overdrive atferdsproblemene hos eleven.

Behandling

Fagfolk er uenige om effekten av medisinering hos barn/ungdom med ADHD. Behandling med legemidler gjøres imidlertid i de tilfeller hvor personen har så omfattende symptomer at de medfører vesentlig funksjonsnedsettelse. Legemiddelet som oftest brukes er Ritalin (Methhylphenidat). Dette er et sentralstimulerende legemiddel. Ritalin gir økt oppmerksomhet og i noen tilfeller økt utholdenhet, også for en del mennesker uten AD/HD. Derfor kan man ikke fastsette diagnosen AD/HD kun på bakgrunn av om Ritalin gir (positiv) effekt for personen eller ikke. Ritalin har dessuten bare effekt så lenge man tar den, altså ingen helbredende effekt. Man blir altså ikke kvitt AD/HD på sikt selv om man tar medisiner. Medikamentene kan ha bivirkninger som appetitt-forstyrrelser, søvnforstyrrelser, lett hodepine og nedstemthet. Disse går vanligvis over etter kort tid eller kan dempes ved å endre dosen.

Medisiner skal uansett bare benyttes sammen med andre støttetiltak. Man skal eksempelvis få tilrettelagt undervisning på skolen. En del elever med ADHD følger egen tilpasset opplæringsplan. Mange får også hjelpelærer, får bruke mer pc og liknende. Det må dessuten samarbeides godt mellom skolen og foreldre. Foreldre må skaffe seg kunnskap om ADHD og være flinke til å rose når noe går bra. Det finnes dessuten egne foreldretreningsprogrammer for foreldre til barn med AD/HD.

Daniel har nettopp begynt på medisiner. Han har hjelpelærer i mange av skoletimene, bærbar pc, og får tid til å gjøre ting i sitt eget tempo. Foreldrene hans viser større tålmodighet. Han får ros når noe går bra. Daniel føler at han er i ferd med å bli slik han egentlig er.

Kilder:

Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratet

Elevsiden.no

ADHD Norge

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Hvordan kan jeg forklare dem hva ADD er?  
Hei   Når man har ADD (Eller ADHD uten hyperaktivitet, som det også kalles) synes man det er vanskelig å få med seg muntlige beskjeder,...
Hvor lenge er man påvirket etter å ha tatt Adderall?
Hei Adderall er en veldig sterk medisin som kan brukes mot ADHD.. Men den kan ha farlige bivirkninger og er ikke et 0godkjent legemiddel i Norge. En ...
Har jeg ADHD og hvordan kan jeg sjekke om jeg har det?  
Hei Flott at du sender inn spørsmål til ung.no! Første ledd i en utredning vil være å ta kontakt med fastlegen din, han kan henvise deg videre ...
Kunne dere forklart meg konkret hvordan utredning til ADD fungerer?
Hei Takk til deg som skriver til oss i ung.no. Det er BUP (for barn og unge under 18 år) og DPS (over 18 år) som kan utrede ift. ADHD/ADD-problema...
Jeg har alltid hatt konsentrasjonsproblemer, kan jeg ha ADD/ADHD?
Hei Så fint at du beskriver dette, som mange kan kjenne seg igjen i. Det å slite med konsentrasjon, krever mye energi, og ekstra innsats både på ...
Hvor kan jeg få tak i Ritalin/Aderrall?
Hei Hvis du ikke har ADHD vil du ikke få resept på Ritalin. Jeg vil på det sterkeste ikke anbefale deg å få tak i det på det ulovlige markedet....
Spørsmål om ADHD og nikotin. 
Hei Det er ikke bevist at nikotin hjelper mot ADHD (eller ADD). Når det gjelder forskning, så er det ikke slik at èn studie «beviser» noe. Når ...
Jeg har dårlig selvtillit. 
Hei jente, 16 år. Takk for at du skriver til oss.Jeg forstår at det er vanskelig for deg å ha fremføringer fordi du har dysleksi. Du skriver at a...
Har problener med sinne og kosentrasjon som bare blir verre.
Hei jente 18 år. Takk for at du skriver til Ung.no!Du forteller at du har problemer som påvirker deg negativt i hverdagen. Sinneproblemer og konsen...
Hei, jeg er en jente på 14 år. Jeg har adhd og tilknytningsproblemer. Jeg bor foreløpig hos ten...
Hei igjen jente på 14, Du bærer på mye smerte, slik leser jeg mailen din, og du er redd for å stole på andre mennesker. Kanskje er det den aller...
Hvorfor tar man blodprøve for ADHD?
Hei Når man utredes for ADHD skal legene alltid gjøre en grundig undersøkelse for å være sikker på at det ikke er en annen sykdom som gir deg p...
Jeg føler at folk behandler oss med ADHD helt andeledes
Hei jente! Takk for at du skriver til oss! Du føler at dere som ADHD blir behandlet annerledes og jeg skjønner det ikke er noen god følelse. Men...
Jeg har ADHD, hvordan søke grunnstønad fra NAV?
Hei Du må søke skriftlig om grunnstønad. Du finner skjemaene under «Skjema og søknad» I søknaden må du opplyse hvilken lege, eller leger, so...
Jeg har fått diagnosen Asperger men tror jeg heller har ADHD
Hei! Takk for spørsmålet ditt. Jeg kan ikke svare på om du har Aspergers syndrom, ADHD, begge deler eller ingen av delene. Men jeg forstår deg sl...
Jeg sliter med konsentrasjonsproblemer.
Hei Når du sliter med konsentrasjonsproblemer, kan det skyldes flere ting.  Det er fornuftig å finne litt mer ut av dette, og da er det for eksemp...
Mulig å fjerne ADHD-diagnosen?
Hei Det ER mulig å fjerne ADHD-diagnosen. Ofte blir nok diagnoser «stående» i lang tid, fordi det «følger» journalen og blir værende.  Men ...
Har hatt alvorlig depresjon hele livet og når jeg går opp er jeg ikke glad.
Hei jente 15 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det krevende og vanskelig og at...
Ulike utfordringer i hverdagen, hvordan takle dette?
Hei Takk for din henvendelse! At hverdagen kan oppleves som krevende er forståelig! Tilrettelegging på skolenNår det gjelder skolen og den mangle...
Jeg har en bestevenn som har ADD, hva er det og hvordan kan jeg hjelpe henne?
Hei Takk til deg som skriver til oss i ung.no. Så god venn du er! Hun er virkelig heldig som har deg, som engasjerer deg, som vil forstå mer av he...
Se alle