Hopp til hovedinnholdet

Fornorskning av samene

Gammelt bilde av samefamilie foran lavvo.
RESPEKT: Fra å bli offentlig diskriminert, har heldigvis det samiske folket i nyere tid opplevd å få flere rettgheter og møtt med respekt.

Fra midten av 1800-tallet og fram til etterkrigstiden sto fornorskningspolitikken sterkt. Den samiske kulturen «fantes ikke», og samene skulle helt og fullt bli en del av den norske befolkningen.

Offentlig og kvalitetssikret
Gammelt bilde av samefamilie foran lavvo.
RESPEKT: Fra å bli offentlig diskriminert, har heldigvis det samiske folket i nyere tid opplevd å få flere rettgheter og møtt med respekt.

Samtidig som den norske identiteten blomstret opp, slo sosialdarwinismen rot. Med bakgrunn i tanken om «den sterkestes rett» mente mange at det samiske folket var laverestående og bare kunne overleve hvis de ble norske. En kommisjon sa i 1924 at ”Samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning”. Dette synet på samer og samisk kultur som mindre verdt dannet bakgrunnen for hele fornorskningspolitikken.

Fra offentlig diskriminering…

Politikken og tankegangen gjennomsyret lovverket, og det norske språket og kulturen fikk fortrinnsrett overalt. Etter 1888 kunne bare norske og svenske kjøpe seg jord i Norge, og du kunne bare få norsk statsborgerskap om du behersket norsk. I 1902 ble det lagt fram en ny jordsalgslov for Finnmark, hvor bare norske kunne kjøpe jord. De som kjøpte, måtte kunne snakke, lese og skrive norsk språk og bruke det til daglig. Denne loven gjaldt helt fram til 1965 og medførte blant annet at mange familier endret navn til noe norsk for å kunne kjøpe jord. Dermed forsvant mange samiske slektsnavn.

Fokuset på norsk språk gjorde seg også gjeldende i skoleverket. Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i Nordland, Troms og langs kysten av Vest-Finnmark. I 1898 ble dette området utvidet til å gjelde hele det norske området av Sápmi, og det var forbudt å snakke samisk i friminuttene. Dette ble ikke opphevet før i 1959.

Etter 2. verdenskrig begynte synet på språklige og etniske minoriteter å endre seg, og det ble inngått folkerettslige avtaler som fikk innvirkning på Norge. I 1948 kom det en rekke forslag for å tilpasse skoletilbudet for samiske barn, og i 1956 ble det satt ned en komité som skulle utrede samespørsmål. De mente at det var «innlysende at det var begått feil», blant annet i skolepolitikken. I 1967 ble undervisning i samisk en rettighet, og samme år ble det etablert en samisk videregående skole (gymnas). Trass i dette er alle samiske språk i større eller mindre grad utrydningstruet, og en del er utdødd eller nesten utdødd.

 

 

…til styrkede rettigheter

På 1970-tallet arbeidet samiske organisasjoner aktivt for å delta i det internasjonale urfolksarbeidet. Etter Alta-saken, der samiske interesser sto mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ble det tydelig at det trengtes et nytt lovverk og et nytt representasjonsorgan for samene. Som en følge av dette kom det en ny samelov i 1987, en egen grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn i 1988, og Sametinget ble åpnet i 1989.

Under åpningen av Sametinget i 1997 ba kong Harald om unnskyldning for måten staten hadde behandlet samene på. Han sa blant annet:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

 

Kilder: Regjeringen.no, Sametinget, Troms fylkeskommune


Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(HTML-tagger fjernes)
pernille
1
06.03.2018 21:59:21
men veldig
Gendris
0
31.01.2018 13:21:07
ikke
Endris
0
14.09.2017 08:58:10
kult

Spørsmål og svar

Hvorfor har nordmenn fordommer mot samer?
Hei! Det er nok mange ulike grunner til at vi mennesker har fordommer mot hverandre. Men fordommer er en holdning om forutinntatte vurderinger mot p...